Utenriksminister Espen Barth Eide åpner for å endre Norges Russland-politikk i Øst-Finnmark, spesielt med tanke på begrensninger for Nato-aktivitet. Disse restriksjonene har vært på plass siden 50-tallet for å unngå å provosere Russland, men den nye sikkerhetssituasjonen med Finland og Sverige som Nato-medlemmer gjør at Norge vurderer justeringer.
Eide understreker at endringer vil skje innenfor prinsippene om avskrekking og beroligelse.
Fylkestinget i Finnmark har også vedtatt en uttalelse om å oppheve forbudet mot allierte militærøvelser i området.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide åpner for å endre Norges selvpålagte begrensninger for Nato-aktivitet i Øst-Finnmark. Bakgrunnen er den nye sikkerhetssituasjonen med Finland og Sverige som Nato-medlemmer. Norge har tidligere hatt restriksjoner på militær aktivitet i grenseområdene mot Russland for å unngå provokasjon. Nå mener Eide det er naturlig å vurdere justeringer, spesielt med tanke på at Nato ønsker å forsvare hele medlemslandenes territorium. Fylkestinget i Finnmark har også bedt om at forbudet mot allierte øvelser i Øst-Finnmark oppheves. Samtidig ser Eide muligheter for næringsutvikling i Finnmark gjennom økt forsvarssatsing og tettere samarbeid med Sverige og Finland.
1 måned siden
Forsvaret ønsker å flytte den selvpålagte grensen for Nato-øvelser i Finnmark lenger øst, nærmere Russland. Denne grensen, som stammer fra den kalde krigen, hindrer Nato-allierte i å øve på å forsvare hele Finnmark. Oberst Jørn Qviller understreker at de politiske myndighetene må endre disse restriksjonene. Samtidig har kommunene i Øst-Finnmark signalisert et ønske om økt militær tilstedeværelse, også fra Nato. Forsvaret mener at en slik endring vil styrke forsvaret av Finnmark.
2 måneder siden
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avvikler den mangeårige praksisen med en selvpålagt begrensning for alliert militær aktivitet øst for 24. lengdegrad. Denne ordningen, kjent som «24-graderen», har begrenset Natos øvelser nær grensen mot Russland. Kristoffersen begrunner beslutningen med at den ikke lenger er hensiktsmessig, da viktige militære installasjoner som Porsangermoen og Banak allerede ligger øst for denne grensen. Han legger også vekt på at Finlands Nato-medlemskap krever en ny vurdering av forsvarsstrategien og behovet for å sikre viktige veiakser gjennom Finland. Forsvarssjefen understreker at Norge fortsatt vil ha nasjonale retningslinjer for alliert aktivitet i nord.
15 timer siden
Norges utenriksminister Espen Barth Eide mener USAs tidligere president Donald Trump har endret syn på krigen i Ukraina. Eide ser dette som positivt for Ukraina og deres sak.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene, spesielt knyttet til Russland. Etterretningstjenesten melder om økt russisk fokus på Norden og Østersjøen, og PST advarer om mulig russisk sabotasje i Norge i 2025. Som følge av dette vurderer Norge en mer avskrekkende linje, inkludert deltakelse i en fremskutt NATO-styrke i Finland. En ekspert på militærmakt understreker behovet for bedre samordning og beredskap for å møte hybride trusler, og fremhever at selv om man aldri kan være forberedt på alt, handler det om å heve terskelen og utvikle flere verktøy for å håndtere ulike hendelser.
1 måned siden
Utenriksminister Espen Barth Eide advarer Nato-landene Latvia, Estland, Litauen og Polen mot å tillate bruk av landminer. De baltiske landene og Polen vurderer å trekke seg fra konvensjonen som forbyr landminer, grunnet økt trussel fra Russland og Belarus. Eide understreker at landminer er uforenelig med moderne krigføring, da de hindrer gjenoppbygging og fortsetter å skade sivile i lang tid etter konfliktens slutt. Han påpeker at internasjonale regler for krigføring må opprettholdes selv i en forverret sikkerhetssituasjon. Mer enn 160 land har sluttet seg til minekonvensjonen, men Russland og USA er ikke blant dem. Det har også blitt dokumentert bruk av landminer i Ukraina.
1 måned siden
Utenriksminister Espen Barth Eide er i Kyiv og kommenterer USAs nedsettende omtale av europeiske NATO-allierte. Han understreker at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet, men advarer mot konflikter innad i den vestlige alliansen. Eide uttrykker bekymring over USAs skepsis til europeisk integrasjon og viktigheten av transatlantisk samarbeid. Samtidig anerkjenner han at Europa bør betale mer for sitt eget forsvar. Eide har hatt samtaler med ukrainske myndigheter om fredsforhandlingene, og understreker viktigheten av ikke å være naiv overfor Russland, samtidig som han fremhever Ukrainas ønske om en rettferdig og varig fred.
3 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide uttrykker bekymring for at en potensiell handelskrig mellom USA og EU under Donald Trumps presidentskap kan føre til jobbtap i Norge. Han understreker Norges avhengighet av et godt forhold til EU for å unngå negative konsekvenser av Trumps handelspolitikk, spesielt med tanke på at Norge ikke er en del av EUs tollunion. Norge er i dialog med EU for å sikre inkludering i eventuelle tiltak mot handelsbarrierer. Samtidig forbereder Norge seg på mulige vilkår fra Trump for å unngå handelsbarrierer, som kan innebære isolering av Kina. Norge har trappet opp kontakten med både EU og Trumps administrasjon for å forberede seg på en ny Trump-periode, og er klar over at situasjonen er annerledes enn under Trumps forrige periode.
2 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide deltar på G20-møte og diskuterer Europas sikkerhet i lys av Donald Trumps uttalelser om Ukraina. Eide understreker at vestlige land vurderer nye sikkerhetsstrategier for Europa. Statsviter Iver B. Neumann tar til orde for en europeisk hær, men Eide avviser dette og holder fast ved Nato-samarbeidet. Diskusjoner om å sende soldater til Ukraina pågår, men det er enighet om at det er for tidlig å konkretisere planene. Eide tilbakeviser også Trumps påstander om Zelenskyj og understreker at Russland er problemet i konflikten.
2 måneder siden
Nato oppretter en fremskutt landstyrke (FLF) i Nord-Finland, med Sverige som rammenasjon. Norge vurderer å bidra til styrken, som skal stasjoneres i Rovaniemi og Sodankylä, og er i samtaler med Finland og Sverige om dette. Målet er å styrke alliansens avskrekking og forsvar i nord. Flere land, inkludert Norge, er anmodet om å bidra med styrker. Samtidig arbeider Norge med å tilpasse regelverket for å imøtekomme Natos behov for rask militær forflytning over grensene til Finland og Sverige. Eksperter forventer at Norge vil innta en tydeligere avskrekkende rolle i nordområdene.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler sikkerheten ved Norges grense mot Russland, spesielt ved Skafferhullet. Grensen er i dag sikret med enkle midler og overvåkes av russiske grensevakter. Regjeringen planlegger å styrke overvåkingen med droner og annet utstyr, finansiert av EU-midler. Dette skjer i lys av et endret trusselbilde, der Etterretningstjenesten og PST advarer om et mer aggressivt Russland og økt risiko for sabotasje. Flere nordeuropeiske land, som Finland og de baltiske statene, har allerede iverksatt omfattende tiltak for å sikre sine grenser mot Russland. Norge vil ta et større ansvar for egen grenseovervåking.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Norges forhold til EU i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina. Som eneste NATO-land med grense mot Russland som ikke er EU-medlem, har Norge ikke hatt en aktiv debatt om EU, noe som har ført til misforståelser om EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk (CSDP). EU har en solidaritetsklausul tilsvarende NATOs artikkel 5. Danmark valgte å styrke sitt forsvarssamarbeid med EU etter invasjonen, mens Norge ikke har gjort tilsvarende endringer. EU-kommisjonen har presentert en plan for økte forsvarsinvesteringer, men Norge vil ikke delta i beslutningsprosessen.
2 måneder siden
Sveriges utenriksminister har uttalt at regjeringen ikke utelukker å sende svenske styrker til Ukraina, etter at Storbritannia signaliserte at de er klare til å sende fredsbevarende tropper. Norge skal delta i diskusjoner med allierte om mulige bidrag til Ukraina, men har foreløpig ingen konkrete planer om å sende styrker. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker at Norge vil koordinere eventuelle tiltak med sine allierte.
22 dager siden
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) holdt en utenrikspolitisk redegjørelse i Stortinget, der han beskrev den sikkerhetspolitiske situasjonen som den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Han påpekte at grunnpilarene i norsk utenrikspolitikk, som FN, folkeretten og NATO-samarbeidet med USA, er under press. Eide fremhevet at USA er blitt en mer ustabil partner, samtidig som han understreket viktigheten av det transatlantiske samarbeidet. Han kritiserte også USAs tollpolitikk, som han mener skader verdenshandelen, og pekte på at Kina kan komme til å fylle et tomrom etter USA i internasjonal politikk. Eide understreket behovet for å utvise forsiktighet i samarbeidet med Kina.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer forskjellene i hvordan nordiske land kommuniserer trusselen fra Russland. Svenske og finske myndigheter er mer direkte i sine advarsler enn Norge, som følger en mer avdempet linje for å unngå å skape unødvendig bekymring. En finsk analyse antyder at Russland kan angripe Norden og Baltikum tidligst i 2030, mens norske eksperter mener Russland er svekket og mer sårbar. Artikkelen understreker også viktigheten av å forbedre logistikk og transport i nord for å styrke Natos forsvarsevne. Det diskuteres også om Nato forbereder seg på feil type krig, og at hybride trusler kan være en større fare. Det konkluderes med at det er politiet, ordførerne og statsforvalterne som er de nordiske landenes førstelinjeforsvar.