Forsvaret ønsker å flytte den selvpålagte grensen for Nato-øvelser i Finnmark lenger øst, nærmere Russland. Denne grensen, som stammer fra den kalde krigen, hindrer Nato-allierte i å øve på å forsvare hele Finnmark.
Oberst Jørn Qviller understreker at de politiske myndighetene må endre disse restriksjonene. Samtidig har kommunene i Øst-Finnmark signalisert et ønske om økt militær tilstedeværelse, også fra Nato.
Forsvaret mener at en slik endring vil styrke forsvaret av Finnmark.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide åpner for å endre Norges selvpålagte begrensninger for Nato-aktivitet i Øst-Finnmark. Bakgrunnen er den nye sikkerhetssituasjonen med Finland og Sverige som Nato-medlemmer. Norge har tidligere hatt restriksjoner på militær aktivitet i grenseområdene mot Russland for å unngå provokasjon. Nå mener Eide det er naturlig å vurdere justeringer, spesielt med tanke på at Nato ønsker å forsvare hele medlemslandenes territorium. Fylkestinget i Finnmark har også bedt om at forbudet mot allierte øvelser i Øst-Finnmark oppheves. Samtidig ser Eide muligheter for næringsutvikling i Finnmark gjennom økt forsvarssatsing og tettere samarbeid med Sverige og Finland.
3 måneder siden
Utenriksminister Espen Barth Eide åpner for å endre Norges Russland-politikk i Øst-Finnmark, spesielt med tanke på begrensninger for Nato-aktivitet. Disse restriksjonene har vært på plass siden 50-tallet for å unngå å provosere Russland, men den nye sikkerhetssituasjonen med Finland og Sverige som Nato-medlemmer gjør at Norge vurderer justeringer. Eide understreker at endringer vil skje innenfor prinsippene om avskrekking og beroligelse. Fylkestinget i Finnmark har også vedtatt en uttalelse om å oppheve forbudet mot allierte militærøvelser i området.
2 måneder siden
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avvikler den mangeårige praksisen med en selvpålagt begrensning for alliert militær aktivitet øst for 24. lengdegrad. Denne ordningen, kjent som «24-graderen», har begrenset Natos øvelser nær grensen mot Russland. Kristoffersen begrunner beslutningen med at den ikke lenger er hensiktsmessig, da viktige militære installasjoner som Porsangermoen og Banak allerede ligger øst for denne grensen. Han legger også vekt på at Finlands Nato-medlemskap krever en ny vurdering av forsvarsstrategien og behovet for å sikre viktige veiakser gjennom Finland. Forsvarssjefen understreker at Norge fortsatt vil ha nasjonale retningslinjer for alliert aktivitet i nord.
2 måneder siden
Nato oppretter en fremskutt landstyrke (FLF) i Nord-Finland, med Sverige som rammenasjon. Norge vurderer å bidra til styrken, som skal stasjoneres i Rovaniemi og Sodankylä, og er i samtaler med Finland og Sverige om dette. Målet er å styrke alliansens avskrekking og forsvar i nord. Flere land, inkludert Norge, er anmodet om å bidra med styrker. Samtidig arbeider Norge med å tilpasse regelverket for å imøtekomme Natos behov for rask militær forflytning over grensene til Finland og Sverige. Eksperter forventer at Norge vil innta en tydeligere avskrekkende rolle i nordområdene.
2 måneder siden
Finlands forsvarssjef, Janne Jaakkola, observerer at Russland flytter styrker fra grensen mot Finland til Ukraina, samtidig som landet utvikler seg i en mer autoritær retning med ønske om å være en supermakt. Til tross for økonomiske vanskeligheter, opprettholder Putin høy støtte i Russland. Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, mener Russland har undervurdert situasjonen i Ukraina, men advarer mot å undervurdere deres tilpasningsevne og utholdenhet. Begge forsvarssjefer understreker betydningen av Nato-samhold og den omfattende internasjonale støtten til Ukraina som en motvekt mot russisk innflytelse.
1 måned siden
Oberstløytnant Audun Jørstad ved Garnisonen i Sør-Varanger påpeker at mange norske rekrutter har for dårlig fysisk form, og at «generasjon Z» gir Forsvaret nye utfordringer. Han mener mange 19-åringer mangler styrke og utholdenhet, og at for mye tid i treningsstudio gir ensidig trening. Jørstad understreker at Forsvaret vil gi nødvendig opplæring, men ønsker rekrutter med et bedre fysisk utgangspunkt. Jegerbataljonen har som oppgave å vokte grensen mot Russland og bygge opp en militær avdeling.
1 måned siden
I forkant av neste Nato-øvelse i 2026, foreslår politikere i nord å øve på evakuering av befolkningen. Bakgrunnen er økende bekymring for sikkerheten til sivile ved en eventuell russisk okkupasjon. Bardu-ordfører, Toralf Heimdal, understreker behovet for å trene på masseforflytning av ulike befolkningsgrupper. Forslaget støttes av Jørn Qviller, sjef for Finnmark landforsvar, som fremhever viktigheten av sivil beredskapstrening. Sør-Varanger-ordfører, Magnus Mæland, etterlyser også konkrete evakueringsplaner og påpeker at dette er en problemstilling som angår hele landet. Forsvaret signaliserer vilje til å bidra i planleggingsfasen, men understreker at det sivile totalforsvaret har hovedansvaret for gjennomføringen.
14 dager siden
Russland bygger ny infrastruktur langs grensen mot Finland, noe som får finske forsvarstopper til å hevde at Russland vil teste Natos besluttsomhet. Som svar på den russiske opprustningen vil Finland også flytte tropper til grenseområdet. En militæranalytiker mener at et angrep på Nord-Finland kan være et forsøk på å knekke Nato innenfra, ved å utfordre artikkel 5. Putin har tidligere uttalt at Russland vil stasjonere styrker ved grensen som følge av Finlands Nato-medlemskap.
3 måneder siden
Lokalstyreleder Terje Aunevik (V) på Svalbard ønsker økt militær tilstedeværelse i havområdene rundt øygruppen, med henvisning til den sikkerhetspolitiske situasjonen og opptrappingen i Forsvaret. Han mener det er naturlig at dette også skjer på Svalbard. KrF-leder Dag-Inge Ulstein støtter Aunevik. Svalbard Arbeiderparti, ved leder Svein Jonny Albrigtsen, er sterkt imot dette, og frykter at det vil føre til mer konflikt og spenning. Russland har advart om at økt militær tilstedeværelse vil være et brudd på Svalbardtraktaten, mens Aunevik mener traktaten ikke setter begrensninger for militær tilstedeværelse med fartøy.
2 måneder siden
Finnmark Høyre har foreslått å bygge et gjerde langs den 192 kilometer lange grensen mot Russland, med mål om å styrke sikkerheten og kontrollen. Gruppeleder Raymond Robertsen fremhever behovet for tiltaket på grunn av en opplevd trussel fra Russland, samt bekymring for potensielle flyktningstrømmer. Høyre-leder Erna Solberg avviser ikke forslaget, men understreker viktigheten av en grundig vurdering før eventuell gjennomføring. Forslaget vil bli diskutert på Høyres landsmøte.
7 dager siden
Finnmark landforsvar skal utvikles til Finnmarksbrigaden innen 2032 som en del av en større styrking av Forsvaret. Hærsjef Lars Lervik understreker at oppbyggingen skjer som svar på økt sikkerhetsbehov i Finnmark, særlig for å forhindre og stanse russiske sabotasjeaksjoner, som vurderes som mer sannsynlige enn en full invasjon. Forsvaret planlegger å ansette brigadesjef og avgjøre plassering av brigadestab og nye avdelinger innen sommeren, med mulige lokasjoner i Porsanger, Alta og Kirkenes. Regjeringen har nylig besluttet å kjøpe 24 nye artillerivogner til brigaden, som skal styrke forsvaret i regionen. Utdanning av nye avdelinger vil delvis skje utenfor Finnmark for å dra nytte av eksisterende fagmiljøer. Investeringene i forsvaret forventes også å gi positive ringvirkninger for lokalsamfunn og næringsliv i fylket.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler sikkerheten ved Norges grense mot Russland, spesielt ved Skafferhullet. Grensen er i dag sikret med enkle midler og overvåkes av russiske grensevakter. Regjeringen planlegger å styrke overvåkingen med droner og annet utstyr, finansiert av EU-midler. Dette skjer i lys av et endret trusselbilde, der Etterretningstjenesten og PST advarer om et mer aggressivt Russland og økt risiko for sabotasje. Flere nordeuropeiske land, som Finland og de baltiske statene, har allerede iverksatt omfattende tiltak for å sikre sine grenser mot Russland. Norge vil ta et større ansvar for egen grenseovervåking.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene, spesielt knyttet til Russland. Etterretningstjenesten melder om økt russisk fokus på Norden og Østersjøen, og PST advarer om mulig russisk sabotasje i Norge i 2025. Som følge av dette vurderer Norge en mer avskrekkende linje, inkludert deltakelse i en fremskutt NATO-styrke i Finland. En ekspert på militærmakt understreker behovet for bedre samordning og beredskap for å møte hybride trusler, og fremhever at selv om man aldri kan være forberedt på alt, handler det om å heve terskelen og utvikle flere verktøy for å håndtere ulike hendelser.
3 måneder siden
Lokalstyrelederen i Longyearbyen, Terje Aunevik, ønsker økt militær tilstedeværelse i havområdene rundt Svalbard, begrunnet med den sikkerhetspolitiske situasjonen og Russlands agering. Dette forslaget møter motstand fra Svalbard Arbeiderparti, som frykter økt spenning. KrF støtter Auneviks syn og mener Svalbard trenger mer beskyttelse. Russland advarer mot økt militær aktivitet, og hevder det vil være et brudd på Svalbardtraktaten, mens Aunevik mener det ikke er snakk om etablering av festningsverk eller flåtebaser. Sysselmesteren på Svalbard opplever ro og stabilitet på øygruppen, til tross for den spente situasjonen.
1 måned siden
En sikkerhetsekspert advarer om at Russland kan bruke Svalbard som et strategisk presspunkt mot NATO, og oppfordrer medlemslandene til å forberede seg. Russland har anklaget Norge for militær og politisk planlegging på Svalbard sammen med USA og NATO, påstander som avvises av norske eksperter. Uenighet om praktiseringen av Svalbardtraktaten, hvor Russland mener Norge legger begrensninger på russisk aktivitet, bidrar til spenningen. Russland har trappet opp sine symbolhandlinger på øygruppen for å teste Vestens reaksjoner. Den norske E-tjenesten fremhever at Svalbards militærstrategiske verdi for Russland har økt i lys av konflikten mellom Russland og NATO.