En meningsartikkel tar opp den økende ungdomskriminaliteten i Oslo, hvor alvorlige saker har doblet seg og antallet unge lovbrytere har steget med over 70 prosent på ett år. Forfatteren kritiserer Regjeringens fokus på hurtigdomstoler som en løsning alene, og hevder at effekten kun kommer dersom reaksjonene er strenge, ikke et «klapp på skuldra». Artikkelen argumenterer for at norske kriminologer har villedet venstresiden til å tro at strengere straffer ikke fungerer. Før 2014 falt ungdomskriminaliteten, men etter innføringen av Ungdomsstraff samme år, som beskrives som «samtaler, skole, jobb» uten avskrekkende effekt, begynte kriminaliteten å øke.
Unntaket var 18-åringer, som fortsatt risikerte fengselsstraff og fortsatte en positiv utvikling. Forfatteren avviser påstanden om at fengsel ikke fungerer, og viser til rapporter som indikerer at strengere dommer fører til lavere tilbakefallsrisiko. Det understrekes at norske fengsler er effektive, i motsetning til amerikanske.
Artikkelen hevder videre at årsakene til ungdomskriminalitet ikke er fattigdom eller kjedsomhet, men kultur, miljø og traumer, og at fritidsklubber og fattigdomsbekjempelse ikke vil fjerne kriminalitet. Det påpekes at 80 prosent av ungdomskriminaliteten begås av ungdom med innvandrerbakgrunn. For å redusere kriminaliteten foreslår forfatteren å redusere innvandringen, sende ut kriminelle utlendinger, stille strengere krav til integrering, slå ned på sosial kontroll og innføre strengere straffer, samt å slutte å lytte til det forfatteren kaller «lyvende» kriminologer og forskere.