Oslo tingretts tall viser en markant økning i ungdomskriminalitet under 18 år, med en dobling av straffesaker fra 27 i 2022 til 54 i 2025, og en tredobling av varetektsfengslinger fra 12 til over 40. Samtidig har kriminaliteten blant unge voksne (18-24 år) gått ned. Sju av ti tiltaler gjelder vold eller ran, og mørketallene antas å være betydelige. Ungdom med bakgrunn fra MENA-land eller innvandrerbakgrunn er overrepresentert i statistikken.
Norge har kun ti ungdomsfengselsplasser, noe som førte til at 55 av 78 mindreårige i 2024 ble plassert i voksenfengsel, i strid med FNs barnekonvensjon. Selv om Evje ungdomsenhet åpner med elleve nye plasser i 2025, og kapasiteten øker til 27 innen 2026, er dette fortsatt utilstrekkelig. Justisminister Astri Aas Hansen har bevilget 6,5 millioner kroner til hurtigsporet for ungdomssaker, men systemet sliter med forsinkelser.
En meningsartikkel kritiserer Regjeringens fokus på hurtigdomstoler alene, og hevder at effekten kun kommer dersom reaksjonene er strenge. Artikkelen argumenterer for at Ungdomsstraff, innført i 2014, har bidratt til økning i kriminalitet, og avviser at fengsel ikke fungerer, da strengere dommer kan føre til lavere tilbakefallsrisiko. Forfatteren av meningsartikkelen foreslår strengere straffer, redusert innvandring og strengere integreringskrav, mens den andre artikkelen understreker behovet for raskere reaksjoner, flere ungdomsenheter, styrket forebyggende arbeid og tettere samarbeid med minoritetsmiljøer.