Flere personer kollapset under Bergen City Marathon nylig. Løpelegenden Ingrid Kristiansen uttrykker bekymring over trenden med at mange løper for langt med for dårlig grunnlag.
Løpelegenden Ingrid Kristiansen uttrykker bekymring etter at 23 personer ble innlagt på sykehus etter Bergen City Marathon. Overlege Erik Thomassen ved Haraldsplass diakonale sykehus fortalte at innlagte i 20- og 30-årene hadde skader på indre organer og var forvirret. Kristiansen mener hendelsene viser baksiden av løpebølgen, der for mange løper lange distanser med for dårlig trening, for kort forberedelsestid og for høy fart i forhold til nivået.
Hun kaller det en skummel trend og mener mange har et urealistisk forhold til løping. Lege Camilla Rygg Kjørsvik, som behandlet pasienter fra løpet, forklarer kollapsene med at folk ikke stoppet i tide, drakk for lite vann og muligens var for dårlig trent.
Hun advarer om at slike kollapser kan være alvorlige og føre til skader på nyre og hjerte, i verste fall hjertestans. Både Kristiansen og Kjørsvik understreker at trening er bra, men at man må lytte til kroppen, spise og drikke nok, og trene seg godt opp for distansen.
Ingrid Kristiansen
Erik Thomassen
Camilla Rygg Kjørsvik
Nettavisen
Haraldsplass diakonale sykehus
NRK
Norge
Bergen
Göteborg
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 dager siden
Flere deltagere i Bergen City Maraton trengte helsehjelp lørdag. Totalt 23 løpere ble innlagt på sykehus etter arrangementet.
2 dager siden
Mange løpere ble innlagt på sykehus etter å ha deltatt i Bergen City Marathon. Flere hadde alvorlige symptomer som utmattelse og skader på indre organer.
2 dager siden
Mange deltakere i Bergen City Maraton trengte helsehjelp under eller etter løpet. Totalt 23 løpere ble innlagt på sykehus etter arrangementet.
2 dager siden
Flere titalls deltakere i Bergen City Marathon trengte helsehjelp. Totalt 23 løpere ble innlagt på sykehus etter arrangementet.
4 måneder siden
Toppidrettsutøverne Erik Valnes og Ingrid Landmark Tandrevold opplevde hjerteproblemer under konkurranser i helgen, noe som har skapt bekymring. Eksperter forklarer at hard utholdenhetstrening kan øke risikoen for atrieflimmer, en rytmeforstyrrelse som kan være ubehagelig, men sjelden farlig. Tandrevold måtte trekke seg fra flere verdenscuprenn for å få nødvendig hvile og oppfølging, mens Valnes fikk rytmeforstyrrelser som tidligere har vært kjent for ham. Spesialister understreker viktigheten av grundige undersøkelser og behandling for å sikre at utøverne kan fortsette karrieren. Fremskritt innen hjertebehandling gir håp for idrettsutøvere med slike utfordringer.
4 måneder siden
Skiskytteren Ingrid Landmark Tandrevold opplevde hjerteproblemer under to konkurranser i Kontiolahti. TV 2-ekspert Ole Einar Bjørndalen er kritisk til at hun fikk starte lørdagens renn etter å ha hatt problemer med hjerterytmen tidligere i uken. Bjørndalen mener at helse burde prioriteres og at leger burde ha stoppet henne fra å konkurrere. Tandrevold tar nå en pause fra konkurranser på ubestemt tid. Landslagslege Aasne Fenne Hoksrud kan ikke kommentere detaljer om Tandrevolds helse, men forsikrer at hun er godt ivaretatt.
1 måned siden
Artikkelen belyser bekymringen rundt «cutting» og proteinhysteri på TikTok, og risikoen for spiseforstyrrelser. Glenn Ellingsen, kjent som «Sinnatreneren», deler sin personlige erfaring med «cutting» og advarer mot trenden. Overlege Stein Frostad understreker at ekstreme dietter sjelden er bærekraftige, mens klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth kritiserer både «bulking» og «cutting». Ekspertene understreker betydningen av et balansert kosthold og advarer mot overdreven fokus på kropp og utseende, spesielt blant unge påvirket av sosiale medier.
1 måned siden
Ingrid Landmark Tandrevold (28) uttrykte tvil om sin fremtid som skiskytter etter en skuffende 55.-plass på sprinten i Holmenkollen. Hun antydet manglende motivasjon for et nytt treningsår, men fulgte opp med en uttalelse om at hun var sliten etter en tung sesong. Landslagstreneren mener uttalelsen kommer som følge av skuffelse over en vanskelig sesong preget av helseutfordringer, inkludert en hjerteoperasjon. Samtidig leverte Ida Lien et sterkt løp og endte på 4.-plass i samme renn.
2 måneder siden
Ingrid Landmark Tandrevold deler sine tanker om hvorfor årets VM har vært utfordrende. Hun forklarer at hun har slitt med utstyret og at det er stor forskjell på presset som utøves mot kvinnelige og mannlige utøvere i mesterskapet. Tandrevold, som selv ble hjerteoperert i desember, uttrykker også et ønske om å beskytte yngre utøvere som Maren Kirkeeide mot urealistisk høye forventninger. Hun bekrefter at oppmerksomheten rundt et VM er større enn under et verdenscuprenn, og at dette skaper et annet press.
3 måneder siden
Langrennsløper Kristin Austgulen Fosnæs opplever et stort press og frykt for å bli syk før ski-VM i Trondheim. Hun beskriver en tilstand der hun føler seg "hjernevasket" når det gjelder sykdom, og tar vanskelige valg som å holde seg unna tantebarna. Landslagstrener Marit Bjørgen advarer mot et overdrevent fokus på sykdom, og mener det kan ha en negativ effekt. Hun understreker viktigheten av å være avslappet og fokusere på smarte tiltak som god hygiene og tørt tøy, for å prestere optimalt. Bjørgen mener også at utøverne må ha det bra med seg selv for å lykkes.
1 måned siden
Maren Lundby og Silje Opseth har slått alarm om vektproblemer i hoppsporten. Sportssjef Jan-Erik Aalbu mener det er feil tidspunkt å ta debatten om vektregler før VM, men lover å ta det opp senere. Han mener hoppsporten er sunnere nå enn tidligere, og viser til at vekt er en viktig faktor i flere idretter, som for eksempel løping der utøvere som Jakob Ingebrigtsen sjelden får kommentarer om kroppsvekt. Aalbu understreker at utøverne er friske og raske.
4 måneder siden
Overlege Kirsten Grønhaug ved Sykehuset Østfold advarer mot å stresse på glatt føre i førjulstiden, og understreker at «jeg skal bare»-syndromet øker risikoen for bruddskader. Sykehuset opplever overfylte ortopediske avdelinger i ukene før jul, og oppfordrer folk til å planlegge godt, bruke brodder og ta det rolig. Grønhaug gir flere eksempler på situasjoner der folk skader seg på grunn av hastverk. Hun anbefaler også styrketrening for å forebygge fall og brudd. Sykehuset minner om at det kan være ventetid på akuttmottaket ved stor pågang.
5 dager siden
En ung person uttrykker bekymring over trenden «Skinnytok» på TikTok, hvor brukere deler råd om ekstremt kalorifattig kosthold og rask vektnedgang. Trenden oppfordrer til å spise svært lite, ofte mindre enn barn, og gir tips om å undertrykke sultfølelse. Dette kan være spesielt farlig for unge med sårbarhet for spiseforstyrrelser. En studie fra Oslo universitetssykehus viser at en av ti videregåendeelever har en spiseforstyrrelse, og en av fem er i risikosonen. Artikkelforfatteren, som selv har erfaring med spiseforstyrrelser, advarer mot helsemessige konsekvenser som energimangel, hormonforstyrrelser og organproblemer. Hun oppfordrer til å ta vare på seg selv, utvikle et sunt forhold til mat og ikke følge slike skadelige råd. Hun avslutter med støtte til de som sliter med mat og kropp, og håp om bedring.
3 måneder siden
Alpintopp Markus Waldner uttrykker bekymring for at utviklingen av utstyr presser utøvernes fysiske grenser og fører til flere ulykker. Han stiller spørsmål ved om utviklingen har gått for langt. Dette kommer etter flere stygge ulykker i Bormio, der flere utøvere ble skadet. Norges sportssjef Claus Ryste kritiserer forholdene i Bormio og mener risikoen er for høy. Han vil ta opp saken med FIS. Utøvere har også kritisert varierende løypeforhold.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.