Foreldre spiller en sentral rolle i norsk idrett, ofte også som trenere for egne barn helt opp til toppnivå. Denne doble rollen kan imidlertid by på utfordringer, spesielt når utøveren blir voksen og behovet for autonomi øker.
Foreldre utgjør en svært viktig ressurs i norsk idrett, og mange topputøvere trenes av sine egne foreldre. Dette gjelder for eksempel en betydelig andel av utøverne på landslagene i Norsk Friidrett, fra VM-nivå ned til U-lagene.
Selv om mange foreldretrenere bidrar positivt, kan den doble rollen som forelder og trener bli utfordrende, spesielt når utøveren blir voksen. Artikkelen peker på eksempler der foreldre har presset utøvere eller snakket nedsettende om andre.
Det understrekes at utøverens autonomi og trygghet alltid må prioriteres over foreldrenes ambisjoner. Idretten trenger tydelige prinsipper og støttesystemer for å håndtere denne dynamikken, sikre utøverens rett til å bestemme over egen karriere, og unngå at utøvere slutter på grunn av relasjonsutfordringer.
Norsk Friidrett
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
