Artikkelen omhandler den argentinske romanen «Kjøtt snakker ikke», som tar for seg en dystopisk verden der kannibalisme praktiseres etter at et virus har gjort dyrekjøtt giftig. Romanen utforsker etiske problemstillinger knyttet til kjøttproduksjon og menneskelig grusomhet, og har blitt en internasjonal suksess, særlig blant unge lesere.
Artikkelen berører også forfatterens tanker om at romanen kan leses symbolsk, som at mennesker spiser hverandre i et kapitalistisk system. I tillegg reflekterer artikkelforfatteren rundt sitt forhold til Dag Solstads bøker, og stiller spørsmål ved hans skildringer av kvinner og hans fokus på et isolert Norge.
Forfatteren stiller også spørsmål ved hvilken del av menneskekroppen som smaker best.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
25 dager siden
Agustina Bazterricas roman «Kjøtt snakker ikke» har vakt oppsikt og engasjement, spesielt blant unge lesere på TikToks BookTok. Boken skildrer et samfunn der et virus har gjort dyrekjøtt giftig, og menneskekjøtt blir lovlig. Hovedpersonen jobber med avl av mennesker. Bazterrica forteller at hun skrev boken for å kritisere kapitalismen og vårt syn på dyr som produkter. Hun ønsker å få leserne til å reflektere over sine egne kjøttvaner, og forteller at flere har sluttet å spise kjøtt etter å ha lest boken. Bokhandlere merker også en økt interesse for bøker som trender på BookTok, både nye og gamle.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg bruken av kjælenavn i Argentina, der mange navn som brukes kan virke upassende eller støtende for nordmenn. Disse kjælenavnene kan referere til både positive og negative egenskaper, nasjonalitet eller fysisk utseende. I Argentina brukes disse navnene ofte som et tegn på vennskap og tilhørighet, men artikkelen diskuterer hvordan kulturelle forskjeller kan føre til misforståelser og ubehag. Forfatteren deler personlige refleksjoner rundt bruken av slike navn og hvordan man navigerer i de sosiale kodene. Artikkelen berører også temaer som rasisme og diskriminering i språket, og hvordan historien har påvirket språkbruken.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker forfatterens fascinasjon for spøkelseshistorier og gjenferdstemaer i litteraturen. Hun nevner Mo Hayders «Bonehead» som et eksempel på en skummel bok med overnaturlige elementer. Forfatteren reflekterer over hvorfor gjenferd er mindre vanlig i norsk litteratur enn i andre kulturer, og trekker frem Weronika Mureks bok med døde karakterer som et humoristisk eksempel. Hun diskuterer også Gunhild Øyehaugs bruk av en spøkelseshøne i sin roman. I tillegg introduseres NRKs nye fantasy-anmelder, Sarah Adekoya, som skal fokusere på både norske og engelske fantasybøker. Artikkelen introduserer også begrepet TBR (to be read) og forfatterens forhold til uleste bøker.
17 dager siden
Artikkelen utforsker fascinasjonen for psykiske sammenbrudd i reality-TV, med referanse til Martin Lepperøds erfaringer fra "Spillet" og påstander om mobbing i "Paradise Hotel". Den psykologiske forklaringen er at seere opplever spenning og lettelse over at det ikke er dem selv. Samtidig argumenteres det for at overdreven konsum av drama kan føre til nummenhet og endre det moralske landskapet. Artikkelen oppfordrer til refleksjon over hva vi velger å se på TV og hvordan dette påvirker oss som samfunn, og stiller spørsmål ved underholdningens etiske grenser.
19 dager siden
Artikkelen utforsker hvorfor mannlige strippere synes å være mer akseptert enn kvinnelige, og argumenterer for at denne dobbeltmoralen kan ha negative følger for unge menn. Den belyser kroppspress og mangel på positive rollemodeller som gutter opplever, noe som kan drive dem mot skadelige miljøer. Forfatteren oppfordrer til økt oppmerksomhet rundt disse skjevhetene og en aktiv lytting til unge menns perspektiver, samt en refleksjon over underholdningsverdien av mannlige strippere.
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikken unge kvinner møter for sine bokvalg, spesielt innen sjangre som fantasy og romantikk. Forfatterne argumenterer for at disse sjangrene ofte avfeies som useriøse, mens krim fremheves som mer akseptabel underholdning. De påpeker at populære bøker for kvinner utfordrer tradisjonelle kjønnsroller og gir rom for kvinnelig nytelse og kompleksitet. Artikkelen oppfordrer norske forlag til å anerkjenne og satse på disse trendene, samt støtte norske forfattere innen fantasy. Booktok fremheves som en viktig arena for å fremme leselyst og utfordre etablerte litterære normer.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den urovekkende utviklingen i kvinners rettigheter både globalt og nasjonalt. Forfatteren uttrykker bekymring for økningen i kjønnsbasert vold, seksuelle overgrep og konservative holdninger blant unge menn. Hun viser til konkrete eksempler fra utlandet og Norge, inkludert partnervold, voldtekt og overgrep på nett. Forfatteren konkluderer med at frykten for hvilken fremtid en datter ville møte, er grunnen til at hun innerst inne håper på å få en sønn, samtidig som hun understreker at hun ville elske et barn uansett kjønn.
4 dager siden
Matinfluenser Kristoffer Gregersen reagerte da han oppdaget noe hos Meny. Han stusset da han skulle handle karbonadedeig.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan gravide kvinners mager blir gjenstand for berøring og kommentarer, i motsetning til andre kroppsdeler. Forfatteren reflekterer over hvordan menn ikke opplever samme form for fysisk anerkjennelse for sin rolle i unnfangelsen. Det trekkes en parallell til distriktspolitikk, der kvinnen/Oslo får æren for 'produktet' mens mannen/distriktene leverer råvarene. Artikkelen diskuterer også forskning som viser at kvinner trenger et ryddig hjem for å slappe av, mens menn kan hvile uavhengig av omgivelsene. Konklusjonen er at mer og bedre sex er god distriktspolitikk, og at menn bør la kvinner kjefte mens de hviler for å skape bedre forhold.
2 måneder siden
Artikkelen er en sterk advarsel mot å innføre aktiv dødshjelp i Norge. Forfatteren uttrykker bekymring over at politikere og samfunnsdebattanter vurderer dette, og argumenterer for at tilstrekkelig kunnskap om emnet allerede finnes. Nederland trekkes frem som et skremmende eksempel, hvor aktiv dødshjelp er utbredt, også blant sårbare grupper som unge kvinner med psykiske lidelser og eldre med demens. Forfatteren frykter at en legalisering vil endre samfunnets syn på liv og død, og gi staten makt til å ta liv, noe som anses som etisk, moralsk og prinsipielt problematisk.
18 dager siden
Artikkelen tar for seg hvordan filmen «Den stygge stesøsteren» og serien «Rekviem for Selina» gjenspeiler utseendepresset i samfunnet, og viser til at presset ikke bare eksisterer på skjermen. Sosiale medier og normalisering av plastisk kirurgi bidrar til usikkerhet blant unge, og en undersøkelse viser at en stor andel kvinner har endret kroppen sin gjennom kosmetiske inngrep. Skjønnhetspresset påvirker unges psykiske helse, og forfatteren mener det er viktig å fokusere på problemet, blant annet gjennom Gullbarbie-prisen.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den pågående debatten om aktiv dødshjelp i Norge, og argumenterer for en grundig utredning av temaet. Forfatteren deler personlige erfaringer med en far i en uverdig livssituasjon, og viser til at et flertall av befolkningen støtter legalisering av dødshjelp. Samtidig er politikerne tause, og fagfolk er delt i synet på saken. Det fremheves at mange frykter en langvarig og uverdig død, og ønsker selv å kunne bestemme over livets slutt. Erfaringer fra Oregon, der assistert selvmord er tillatt, viser at dette utgjør en liten andel av dødsfallene, og at tap av autonomi og verdighet er de viktigste årsakene. Forfatteren mener det er nødvendig å diskutere kriterier, etikk og praktiske løsninger for dødshjelp i Norge, og at man må lære av erfaringer fra andre land.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.