Amnesty International og JURK uttrykker sterk kritikk mot en ny app kalt «Gi samtykke», som er ment for å gi digitalt samtykke til sex. De mener appen er en dårlig løsning som undergraver alvoret i debatten om en samtykkelov, og at den ikke fanger opp nyanser i kommunikasjon eller muligheten for å trekke tilbake samtykket.
Skaperen av appen forsvarer den som et frivillig supplement, men kritikere frykter forvirring og redusert rettssikkerhet.
Regjeringen jobber for tiden med en ny samtykkelov.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
16 dager siden
En ny samtykke-app kalt «Gi samtykke» er foreslått som et supplement til muntlig samtykke. Appen fungerer ved at begge parter skanner en QR-kode og signerer, med et gyldig samtykke i 12 timer og en «nødstopp-funksjon». Ungdomspolitikere er skeptiske og frykter at appen kan gjøre det vanskeligere å bevise manglende samtykke ved voldtekt, og at det kan bli vanskelig å trekke tilbake et samtykke gitt i appen. Gründeren understreker at appen er ment som et supplement, og at man alltid skal kunne ombestemme seg.
3 måneder siden
Amnesty International og Samerådet har publisert en rapport som kritiserer Norges håndtering av samiske rettigheter i forbindelse med overgangen til fornybar energi. De hevder at staten svikter i å beskytte samenes rettigheter, og at prosjekter som vindkraftutbyggingen på Fosen minner om kolonialisme. Rapporten viser til flere eksempler der samiske interesser blir overkjørt, og krever at samer må konsulteres tidlig i prosesser og at deres samtykke må innhentes før prosjekter gjennomføres. Amnesty og Samerådet mener at lovverket i Norge, Sverige og Finland ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot naturinngrep i samiske områder. Regjeringen svarer at samiske rettigheter er et viktig hensyn, men har ikke kommentert rapporten i detalj.
1 måned siden
Regjeringen kunngjorde mandag at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske, for å sikre en bedre rettstilstand rundt seksualisert vold. En samtykkelov innebærer at begge parter må gi et tydelig samtykke før seksuell omgang. Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen er kritisk og mener loven kan føre til bevisproblemer og svekke rettssikkerheten. Hun påpeker at dagens lovgivning allerede straffer seksuell omgang uten samtykke. Lovforslaget må legges frem innen utgangen av april for å kunne behandles av Stortinget før sommeren.
20 dager siden
Regjeringens forslag om en ny samtykkelov, der «bare ja betyr ja», møter motbør fra flere jurister og advokater som frykter vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Advokat Mette Yvonne Larsen kaller loven et aktivistforslag. Jurist Eirin Eikefjord tror loven kan føre til økt bruk av filming for å sikre bevis. Bistandsadvokat Kristin F. Hammervik mener den vil beskytte sårbare personer. Samtidig er det enighet om at fjerning av minstestraffen for voldtekt er positivt, da det gir domstolene større fleksibilitet.
7 dager siden
Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen. Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.
1 måned siden
En kvinne fikk avslag på sin søknad om fire timers ubetalt ammefri på kveldsvakter, og Tvisteløsningsnemnda reduserte tiden til to timer. Avgjørelsen har skapt sterke reaksjoner og et opprop som hevder at nemnda viser manglende forståelse for amming og undergraver kvinners rettigheter. Kritikere frykter at vedtaket kan skape presedens for fremtidige saker. En arbeidsrettsekspert mener imidlertid at vedtaket er i tråd med loven, og understreker at behovet for ammefri må vurderes individuelt, selv om utgangspunktet er kvinnens egen vurdering.
27 dager siden
Justisminister Astrid Aas-Hansen presenterte et forslag til en ny samtykkelov på Arbeiderpartiets landsmøte, der prinsippet «bare ja er ja» er sentralt. Loven vil definere seksuell omgang uten aktivt samtykke som voldtekt, med en strafferamme på seks år. Aas-Hansen understreker at passivitet ikke kan tolkes som samtykke, og at begge parter har et ansvar for å forsikre seg om at den andre ønsker sex. Forslaget har møtt kritikk fra advokat Mette Yvonne Larsen, som mener det vil gjøre det vanskeligere å bevise overgrep i retten, spesielt i situasjoner der samtykke trekkes tilbake. Justisministeren erkjenner at loven byr på bevisutfordringer, men understreker viktigheten av et lovverk basert på frivillighet.
3 måneder siden
SV reagerer kraftig på justisminister Emilie Enger Mehls forslag om å tillate politiet å ransake personer uten mistanke. SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, mener forslaget er et autoritært grep som vil sette til side grunnleggende rettsstatsprinsipper. Han hevder at politiet vil kunne ransake folk uten annen grunn enn at de ikke liker utseendet deres, og at dette vil ramme folk i byene hardest. Mehl forsvarer forslaget med at det er nødvendig for å bekjempe gjengkriminalitet, og at det vil gjelde i hele landet. Hun understreker at det er en hjemmel med høy terskel og for et kortvarig tidsrom. Unneland påpeker at politiet ikke har bedt om dette virkemiddelet, og at forskere mener det kan gjøre mer skade enn gavn. Mehl mener det må være opp til politiet når dette skal brukes som et virkemiddel i et avgrenset område.
1 måned siden
Advokatforeningen og Venstre uttrykker bekymring for utviklingen i norsk justispolitikk, som de mener er preget av et «kappløp om å være hardest og tøffest». De kritiserer politikere for å innføre inngripende tiltak uten tilstrekkelig kunnskap eller utredning, og frykter at dette undergraver rettssikkerheten. Spesielt nevnes visitasjonssoner og forslag om strengere straffer. Høyre og Frp avviser kritikken og mener tiltakene er nødvendige for å bekjempe kriminalitet. Advokatforeningen fremhever at kriminaliteten i Norge er relativt lav, og at mer forskningsbaserte tilnærminger bør prioriteres, som nærpoliti og forebygging. De understreker at fengsel er en kostbar og lite effektiv løsning, spesielt for ungdomskriminalitet.
1 måned siden
Rødt er sterkt kritisk til at regjeringen lar staten dekke permitteringskostnader i oppdrettsnæringen, og anklager Ap for å svikte arbeidsfolk. Geir Jørgensen fra Rødt hevder regjeringen prioriterer laksemilliardærer fremfor vanlige arbeidstakere, mens fagforeningen NNN uttrykker skuffelse over Aps passivitet. Kritikken går ut på at ordningen, som opprinnelig var ment for tradisjonell fiskeindustri, gir oppdrettsselskaper en urettferdig fordel. Statssekretær Per Olav Hopsø (Ap) opplyser at de arbeider med å vurdere endringer, men kan ikke love en løsning før valget.
2 måneder siden
Troms FpU foreslo dødsstraff for voldtektsdømte, med fullbyrdelse to uker etter dom. Forslaget ble trukket etter massiv kritikk. AUF reagerte kraftig og mente forslaget var mer passende for Saudi-Arabia. FpU-leder Simen Velle tok avstand fra forslaget og understreket at det ikke representerer FpUs syn. Unge Høyre kalte det en dårlig idé som ville gjøre det vanskeligere å dømme voldtektsmenn.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer dagens tvangslovgivning for å være for komplisert og usammenhengende, noe som fører til rettssikkerhetsproblemer for de svakeste i samfunnet. Selv statsforvaltere sliter med å forstå lovverket, og det er uklarhet rundt hva tvang egentlig innebærer. Tvangslovutvalget har foreslått en felles definisjon av tvang, men Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tatt dette med i sin nye lovproposisjon. Artikkelen argumenterer for at Stortinget må ta ansvar og sørge for en felles tvangslov for å sikre bedre rettssikkerhet og helhetlig behandling av sårbare personer.
1 måned siden
Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) har foreslått en ny partilov som møter kritikk for å favorisere Arbeiderpartiet og LO. Lovforslaget krever åpenhet om givere til borgerlige partier, samtidig som det tillater anonyme pengegaver fra LO, en betydelig økonomisk støttespiller for Ap. Kritikere hevder dette åpner for korrupsjon og forskjellsbehandling, mens LO ønsker ytterligere innstramminger for å hindre lignende organisasjoner på borgerlig side. Aksjon for Borgerlig Valgseier slakter forslaget og mener det er et forsøk på å stoppe borgerlig valgseier, da loven griper inn i folks ytringsfrihet og begrenser individers rett til engasjement og ytring i samfunnsdebatten.
1 måned siden
Et nytt EU-forslag om vedovner møter sterk kritikk fra Senterpartiet og vedfyringsbransjen. Forslaget innebærer blant annet nye testmetoder, utslippskrav og automatisk forbrenningskontroll, noe som kan føre til at 97 prosent av dagens vedovner ikke vil bli godkjent for salg. Senterpartiets Marit Arnstad kaller forordningen «virkelighetsfjern» og mener den vil svekke beredskapen i krisetider. Norske myndigheter følger saken tett og er klar over utfordringene bransjen peker på, men et planlagt møte med EU-kommisjonen er utsatt.
2 måneder siden
SV krever at regjeringen overholder løftet om en samtykkelov og fremmer et forslag i Stortinget om å få loven vedtatt før påsken 2025. En slik lov vil definere sex uten samtykke som voldtekt. Bertine Vågenes, kjent fra en gruppevoldtektssak i Bergen, tror en samtykkelov kunne ha endret resultatet i hennes sak, og understreker at voldtekt rammer en av fem kvinner i Norge. SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, kritiserer de nåværende voldtektsbestemmelsene for å være utilstrekkelige og viser til internasjonal kritikk av norsk lovgivning på dette området.