Finansprofessor: Oljefondets Israel-investeringer er «storm i vannglass»
Oljefondets investeringer i israelske selskaper har utløst debatt, men NHH-professor Karin Thorburn avfeier kritikken som en overreaksjon. Hun argumenterer for at fondets formål er å maksimere avkastning og at aksjekjøp ikke direkte finansierer selskapene, noe som utfordrer den pågående diskusjonen.
4 dager siden siste oppdatering
2 min lesetid
Kort oppsummert
- NHH-professor Karin Thorburn avfeier debatten om Oljefondets Israel-investeringer som en overreaksjon og «storm i et vannglass».
Sammendrag
Oljefondets investeringer i israelske selskaper, som Bet Shemesh Engines Holdings og Next Vision Stablilized Systems som leverer til det israelske forsvaret, har utløst en debatt. NHH-professor Karin Thorburn karakteriserer imidlertid diskusjonen som en «storm i et vannglass» og en grov overreaksjon. Hun fremholder at investeringene ikke nødvendigvis er problematiske, da Oljefondets primære mål er å oppnå høyest mulig avkastning for å finansiere statsbudsjettet. Thorburn understreker at aksjekjøp skjer i annenhåndsmarkedet fra andre investorer, noe som betyr at Oljefondet drar fordel av selskapenes avkastning fremfor å tilføre dem ny kapital.
Jusprofessor Hans Petter Graver har derimot krevd at Oljefondet trekker seg helt ut av Israel. Thorburn påpeker at Oljefondet er bredt eksponert med investeringer i 8. 659 selskaper i 63 land, og at for omfattende restriksjoner vil gjøre det umulig å opprettholde en passiv og bred investeringsmodell.
Hun mener Etikkrådet ivaretar politiske hensyn, og at det ikke bør gå lenger når rådet ikke har reist røde flagg. Norges Bank og Etikkrådet har fått frist til 20. august for å gjennomgå investeringene i israelske selskaper.
Nøkkelentiteter
Karin Thorburn
Hans Petter Graver
Jens Stoltenberg
Oljefondet
Norges Bank
Etikkrådet
Finansdepartementet
NHH
Israel
Norge
Palestina
Ukraina