Finansprofessor: Oljefond-kritikk er «storm i et vannglass»

Oljefondet har møtt omfattende kritikk etter Aftenpostens avsløringer om investeringer i selskaper som vedlikeholder israelske kampfly brukt i Gaza-krigen, samt selskaper som leverer kamerateknologi til droner og produserer fosfor. Mange krever at Oljefondet selger seg ut av disse selskapene, og noen ønsker fullstendig tilbaketrekning fra israelske selskaper. Finansminister Jens Stoltenberg har derfor gitt Etikkrådet frist til 20.

august for å gjennomgå disse investeringene. NHH-professor Karin Thorburn avfeier imidlertid kritikken som en «storm i et vannglass». Hun argumenterer for at investeringene ikke nødvendigvis er problematiske, og at debatten er preget av misforståelser.

Thorburn understreker at Oljefondets modell er bygget på passiv forvaltning med mål om høyest mulig avkastning, og at kjøp av aksjer i annenhåndsmarkedet ikke er å gi penger direkte til selskapene. Hun advarer mot for omfattende restriksjoner, da dette vil gjøre det umulig å investere globalt og kan føre til lavere avkastning for fondet.