Artikkel
mRNA-vaksiner: Fra revolusjon til stillhet etter pandemien
3 måneder siden siste oppdatering
4 min lesetid
3 måneder siden siste oppdatering
4 min lesetid
mRNA-vaksiner, som revolusjonerte vaksineproduksjonen under covid-pandemien, har opplevd en markant nedgang i oppmerksomhet og aksjeverdi etter massevaksineringen. Vaksineeksperter forklarer hvorfor den "revolusjonerende" teknologien ikke har fått den utbredelsen mange forventet, og peker på utfordringer og forskjeller i vaksineanbefalinger.
mRNA-vaksiner, som Moderna og BioNTech/Pfizer, ble hyllet som revolusjonerende under covid-pandemien, men har siden opplevd en markant nedgang i oppmerksomhet og aksjeverdi. Professor Gunnveig Grødeland ved UiO forklarer at tanken om at én vaksinetype skulle revolusjonere alt var tåpelig, da hovedutfordringen ofte er å identifisere hvilken immunrespons som trengs for å utvikle nye vaksiner.
Selv om mRNA-teknologien muliggjør rask produksjon, som for influensavaksiner, kan de gi flere bivirkninger som friske voksne kanskje ikke aksepterer. I USA har det vært politisk skepsis, og Moderna har mistet forskningsmidler.
Grødeland understreker at mRNA-vaksinene bygger på tiår med grunnforskning. Norge har, i motsetning til USA, hatt en mer konservativ tilnærming til covid-vaksinering, med FHI som ikke anbefalte boostere for unge friske eller vaksinering av barn, noe Grødeland roser for sin edruelighet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
