PST mener det er stor sannsynlighet for at norsk teknologi blir brukt i russisk krigføring i Ukraina. Dette baseres på funn av vestlig teknologi i russiske våpen, og at ukrainere dør daglig som følge av dette.
PST understreker viktigheten av eksportkontroll og sanksjoner for å hindre at norsk teknologi havner i feil hender.
Direktoratet for sanksjoner og eksportkontroll (Deksa) er nylig åpnet for å styrke arbeidet med dette.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
PSTs trusselvurdering for 2025 viser økt sannsynlighet for russisk sabotasje i Norge. Russland, Kina, Iran og Nord-Korea utgjør trusler gjennom etterretning, påvirkning og potensiell sabotasje. PST fremhever at russisk etterretning kan forsøke å ramme mål i Norge for å hindre våpenleveranser til Ukraina eller påvirke opinionen negativt. E-tjenesten understreker at vestlig våpenstøtte til Ukraina står i veien for Russlands mål, og at Russland kan svare med sabotasje. NSM anbefaler virksomheter å kartlegge egne verdier og sårbarheter. PST trekker også frem konkrete eksempler på hvordan nordmenn har blitt berørt av kinesisk og iransk etterretningsaktivitet, samt russiske forsøk på å påvirke Nobelkomiteen.
2 måneder siden
PST advarer om at nordmenn er forsøkt vervet for å kartlegge mål i Norge, og at russisk etterretning bruker sivile fartøy til å samle informasjon. Utvisningen av russiske diplomater har ført til økt bruk av stedfortredere. PST mener det er sannsynlig at Russland vil utføre sabotasjeaksjoner i Norge i 2025, rettet mot kritisk infrastruktur. Hensikten er å skape frykt og påvirke Norges støtte til Ukraina. PST understreker viktigheten av å være oppmerksom på trusselen uten å skape unødig frykt.
2 måneder siden
Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og PST advarer om at Russland sannsynligvis vil forsøke å gjennomføre sabotasjeaksjoner i Norge i 2025. Våpenleveranser til Ukraina og kritisk infrastruktur er mulige mål. Russland rekrutterer kriminelle for å utføre slike aksjoner etter å ha blitt presset til å bruke stedfortredere i Europa. Krigen i Ukraina har kostet Russland over 600 000 soldater, og E-tjenesten mener Russland manipulerer økonomiske tall for å skjule at økonomien er i resesjon. NSM understreker at norske myndigheter må agere umiddelbart.
4 måneder siden
Ukraina mistet noe av det erobrede området i Kursk-regionen etter at Russland mobiliserte egne og nordkoreanske styrker. Til tross for tilbaketrekningen, mener eksperter at Ukraina tjener på situasjonen ved å påføre store tap på fienden. Russiske tapstall har økt betraktelig, og nordkoreanske soldater rapporteres å ha dårlig trening og utstyr. Ukraina har også publisert bilder av drepte nordkoreanere i området. Droner og ny teknologi spiller en viktig rolle i krigføringen, og Ukraina har utviklet nye våpensystemer, inkludert laservåpen.
1 måned siden
PST advarer om at russisk etterretning forbereder seg på en potensiell konflikt mot Norge og Nato. Dette skjer gjennom kartlegging av kritisk infrastruktur og beredskap i nordområdene. Etterretningsaktiviteten har økt etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Russland benytter seg av ulike metoder, inkludert fisketrålere og proxyaktører som kriminelle, for å innhente informasjon og forberede sabotasje. PST understreker viktigheten av å være bevisst på sikkerhet og oppfordrer publikum til å rapportere mistenkelig aktivitet. De jobber også med å avdekke og motvirke trusler, inkludert tilstedeværelsen av «illegalister» i Norge.
1 måned siden
Russlands krig har tvunget Ukraina til å revolusjonere sin egen våpenindustri, men mangel på finansiering begrenser produksjonen. Norge bidrar med støtte i form av våpen og teknologi, inkludert lisensproduksjon av artillerigranater. Ukraina har utviklet nye våpen, som kryssermissilen «Lang-Neptun» med en rekkevidde på 1000 kilometer, og tester stadig nye systemer. Samtidig mottar Russland våpen fra blant annet Nord-Korea og Iran, noe som skaper en ubalanse. Ukrainske myndigheter understreker viktigheten av vestlig støtte for å kunne forsvare seg.
3 måneder siden
Norges militærattaché i Kyiv, Sten Richard Larsen, mener at Vesten ikke gir Ukraina nok støtte til å vinne krigen mot Russland. Han påpeker at Ukraina mangler våpen for å angripe russiske mål i dybden, og at de ikke kan svare på Russlands angrep med samme mynt. Larsen uttrykker bekymring for den økende krigstrettheten i Ukraina, hvor befolkningen sliter med energimangel og mistillit til myndighetene. Han understreker at det er behov for en ny strategi fra Vesten, og at Ukraina trenger våpen som kan ramme russiske styrker bak fronten. Han mener også at Ukraina må få hjelp til å produsere egne våpen. Stortinget har bevilget 22,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025.
4 måneder siden
En svensk forsvarsekspert, Joakim Paasikivi, mener krigen i Ukraina kan være over innen 2026, da begge sider kjemper på grensen av sin kapasitet. Russland har intensivert angrepene i øst, spesielt i Donetsk og Kursk, men lider store tap. Ifølge Palle Ydstebø ved Forsvarets Høgskole, overstiger Russlands daglige tap antall rekrutterte soldater. Russland hevder å ha erobret 189 ukrainske landsbyer i 2024, men dette er ikke bekreftet. Paasikivi forventer ingen store gjennombrudd for noen av partene i nær fremtid, da begge er presset økonomisk og industrielt.
2 måneder siden
PST-sjef Beate Gangås advarer om at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra russisk side, med mål om å svekke landets støtte til Ukraina. Hun oppfordrer publikum til å være årvåkne og melde fra om mistenkelige hendelser. PST har registrert flere titalls hendelser i Europa som kan være sabotasje, og mener det er viktig å være forberedt også i Norge. To russiske borgere ble utvist i fjor høst etter å ha blitt pågrepet i et skjermingsverdig område. Gangås understreker at det kan være vanskelig å identifisere hvem som står bak sabotasje, og at det er viktig å undersøke om hendelser er ulykker, kriminelle handlinger eller sabotasje. Det nye nasjonale etterretnings- og sikkerhetssenteret skal koordinere arbeidet med å forebygge sabotasje.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den pågående krigen i Ukraina, hvor Russland intensiverer angrepene mot energiinfrastruktur og sivile mål. Ukrainere frykter en eskalering under jule- og nyttårsfeiringen, basert på tidligere erfaringer. Eksperter mener Russland forsøker å undergrave Ukrainas forsvarsevne og befolkningens motstandskraft. Samtidig har Ukraina begynt å angripe mål inne i Russland, noe som svekker Russlands kapasitet. Det understrekes at vestlig støtte er avgjørende for Ukrainas forsvar og energiforsyning. Artikkelen belyser også hvordan krigen har blitt en del av hverdagen for ukrainere, men frykten for nye angrep er fortsatt til stede.
2 måneder siden
Etterretningstjenesten (E-tjenesten) mener at alvorlige GPS-forstyrrelser i Øst-Finnmark skyldes russiske beskyttelsestiltak mot mulige ukrainske droneangrep. Ukraina har gjennomført angrep mot mål dypt inne i Russland, inkludert militærbaser nær grensen til Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ikke funnet bevis for manipulering av GPS-signaler på bakkenivå, men overvåker situasjonen nøye og har økt sin tilstedeværelse i området. E-tjenesten understreker at det er lite sannsynlig at droneangrep vil ramme Norge, men oppfordrer likevel folk til å melde fra om GPS-forstyrrelser. Nkom samarbeider med luftfartsmyndigheter, politiet og internasjonale organisasjoner for å håndtere situasjonen.
1 måned siden
Erna Solberg uttrykker dyp bekymring over USAs mulige kutt i militær støtte til Ukraina, og mener det vil forverre den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Hun anklager Trump for å risikere å hjelpe Putin å vinne krigen, og understreker at Russland er ansvarlig for konflikten. Solberg oppfordrer Norge og Europa til å øke støtten til Ukraina, investere i eget forsvar og øke våpenproduksjonen for å stå opp for det som er rett.
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
2 måneder siden
Russland bruker nordkoreanske missiler mot Ukraina med økt presisjon etter at Nord-Korea har sendt soldater og utstyr. Eksperter frykter at Nord-Korea tester våpen i reelle kamper, noe som kan destabilisere verden. Nordkoreanske soldater deltar også i kamper i Kursk-regionen, og tilegner seg verdifull erfaring. Russland og Nord-Korea benekter våpenavtaler, til tross for rapporter om det motsatte og løfter om tettere samarbeid.
2 måneder siden
Helsingforskomiteen har politianmeldt Kongsberg Automotive (KA) for brudd på Russland-sanksjonene etter at NRK avdekket at selskapets bildeler havnet i Russland via videresalg. KA har beklaget hendelsen og stoppet all direkte eksport til Russland etter invasjonen i 2022, men erkjenner mangelfull kontroll over videresalg. Komiteen mener selskapet uaktsomt har bidratt til å støtte Russlands krigføring, da sivile kjøretøy brukes militært og trenger reservedeler. Et tyrkisk selskap er identifisert som en viktig mellomstasjon for de sanksjonerte produktene. KA har iverksatt tiltak som kontraktsforpliktelser og avslutning av kundeforhold for å hindre fremtidige brudd.