Etikkrådet har vurdert Oljefondets investeringer i selskaper med virksomhet i ulovlige israelske bosetninger. Rådet mener investeringene er i tråd med fondets mandat, og at terskelen for å utelukke selskaper skal være høy.
Kritikere, inkludert flere organisasjoner og SV, mener fondet bør trekke seg ut av selskaper som bidrar til okkupasjon. I 2024 vurderte Etikkrådet 65 selskaper og anbefalte å utelukke to, men har ikke anbefalt å utelukke selskaper som Caterpillar, som KLP har trukket seg ut av.
Rådet mener heller ikke at tjenester til bosetningene bør føre til utelukkelse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen omhandler kritikk mot Norges investeringer via Oljefondet i selskaper som er knyttet til folkerettsstridige israelske bosettinger. Kritikere som Rania Iraki anklager Norge for å bidra til etnisk rensing og folkemord, mens jurist Josef Adam Younes understreker Norges folkerettslige forpliktelser til å sikre at Oljefondet ikke bidrar til folkerettsbrudd. Etikkrådet vurderer selskaper for brudd på folkeretten, men har kun trukket seg ut av ett selskap i 2024. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik forsvarer Oljefondets system og fremhever Norges tydelige holdning overfor Israel.
4 måneder siden
Oljefondet har beholdt sine aksjer i Caterpillar, et selskap som produserer bulldosere brukt til å rive palestinske hus, til tross for UDs fraråding om handel med israelske bosettinger. KLP har svartelistet Caterpillar med henvisning til UDs fraråding, men Oljefondet mener at disse frarådingene ikke gjelder dem. Fondet viser til Etikkrådet for vurdering av selskaper. Dette har ført til kritikk fra Forsvar folkeretten, som mener det er en dobbeltstandard. Utenriksdepartementet understreker at selskaper har ansvar for å unngå medvirkning til folkerettsbrudd, mens Oljefondet forholder seg til Stortingets retningslinjer. Etikkrådet vurderer fortsatt om flere selskaper bør ekskluderes.
3 måneder siden
Redd Barnas advokat Mads Harlem kritiserer Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til Israels okkupasjon. Han mener Oljefondet ikke følger Finansdepartementets føringer og gjemmer seg bak utdaterte etiske retningslinjer. Harlem anklager fondet for å ha investert 220 milliarder i selskaper knyttet til ulovlige bosettinger, og mener de har to sett etikkregler, hvorav det ene ikke ivaretar Norges folkerettslige forpliktelser. Han oppfordrer Oljefondet til å handle umiddelbart og trekke seg ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, uten å vente på Etikkrådet. Finansdepartementet avviser at Oljefondet har to ulike sett med etikkregler.
2 måneder siden
Oljefondet har økt sin eierandel i AI-giganten Palantir Technologies, et selskap kritisert for manglende åpenhet og bruk av kontroversiell teknologi i konfliktområder. Samtidig har Storebrand valgt å selge seg ut av selskapet på grunn av dets engasjement i overvåking av palestinere. Oljefondets investering kommer samtidig som Etikkrådet har skjerpet definisjonen av uetisk selskapsatferd knyttet til Israels okkupasjon. Oljefondet ønsker ikke å kommentere oppkjøpet, men viser til Etikkrådets vurderinger. Palantir-aksjen har hatt en kraftig vekst den siste tiden.
7 dager siden
NUPI-forsker Erik Reichborn-Kjennerud oppfordrer Norge til å trekke Oljefondet ut av israelske selskaper og kutte næringslivssamarbeidet med Israel på grunn av landets militære operasjoner og brudd på menneskerettigheter. Han peker på de tette båndene mellom israelsk næringsliv, særlig teknologiselskaper, og det militære, inkludert bruk av kunstig intelligens i krigføring og overvåkning. Reichborn-Kjennerud viser til de omfattende tapene blant palestinere i Gaza og på Vestbredden, og mener det er umulig å ignorere situasjonen. Han foreslår at Norge i samarbeid med EU bør vurdere sanksjoner mot Israel. Forskerens kritikk retter seg også mot norske investeringer i israelske selskaper, som ved årsskiftet utgjorde 22 milliarder kroner, og mot næringslivsaktører med sterke militære koblinger som Team8 og Hailo Technologies. Han beskriver Israel som en sikkerhetsstat med liten forskjell mellom sivilt og militært, og advarer mot å opprettholde økonomiske bånd under dagens forhold.
2 måneder siden
FNs spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese, retter kritikk mot Norge og Oljefondet for investeringer i israelske selskaper som bidrar til okkupasjon av palestinsk land. Hun hevder Oljefondet er den største europeiske investoren i disse områdene, noe hun anser som et brudd på folkeretten. Albanese understreker at økonomisk støtte er avgjørende for å opprettholde okkupasjonen, og at Israel tjener på stjålet land. Hun kritiserer også FN for manglende evne til å beskytte palestinerne, og hevder Israel aktivt motarbeider FNs innsats. Albanese er selv utestengt fra Israel på grunn av sine kontroversielle uttalelser og anklager om antisemittisme, som hun benekter.
2 måneder siden
Oljefondet har investeringer for 43,5 milliarder kroner i selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen, ifølge Ican. Organisasjonen mener dette er i strid med fondets egne retningslinjer, da fondet tidligere har ekskludert selskaper for tilsvarende virksomhet. Ican understreker at disse investeringene bidrar til produksjon av atomvåpen, og Nei til Atomvåpen mener det ikke finnes rom for gråsoner når det gjelder investeringer i slike våpen. Finansdepartementets Etikkråd vurderer løpende hvilke selskaper fondet ikke skal investere i.
2 måneder siden
Oljefondet solgte seg ut av 49 selskaper i 2024 grunnet høy risiko knyttet til brudd på menneskerettigheter, korrupsjon og miljørisiko. Dette kommer frem i fondets årlige rapport om ansvarlig forvaltning. I 2023 solgte fondet seg ut av 86 selskaper. Oljefondet hadde også over 3300 møter med selskaper for å diskutere bærekraft. Fondet er pålagt av Stortinget å unngå selskaper knyttet til kull, tobakk, klasevåpen og brudd på menneskerettigheter. Norges Bank kunngjorde 14 utelukkelser i 2024, men opphevet også utelukkelser og observasjoner. Fondet kan investere i selskaper igjen hvis de forbedrer sin bærekraft.
2 måneder siden
FNs spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese, kritiserer det norske Oljefondet og kaller det en «katastrofe» på grunn av dets investeringer i okkupert palestinsk territorium. Hun viser til en uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ) som sier at Israels okkupasjon av de palestinske områdene er ulovlig, og mener Oljefondet er den største europeiske investoren i området. Albanese understreker at Oljefondet er forpliktet til ikke å samarbeide med eller støtte ulovlig okkupasjon.
1 måned siden
Forbrukertilsynet undersøker om Equinor har brutt åpenhetsloven i forbindelse med Rosebank-feltet og samarbeidet med Ithaca Energy. Greenpeace kritiserer Equinor for indirekte å støtte israelske Delek Group, som er majoritetseier i Ithaca, og svartelistet av FN. Equinor anklages for å bidra til å sponse okkupasjon av Palestina. Equinor avviser kritikken og understreker at Ithaca er et britisk selskap notert på London-børsen, og at de ikke har forretningsforbindelse med Delek. Nærings- og fiskeridepartementet følger opp Equinor og Rosebank, og vil fortsette dialogen om strategi, klimagassutslipp og risikostyring.
4 måneder siden
Aksjonsgruppa for Palestina blokkerer Norges Bank i Oslo i protest mot oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon av Palestina. Aktivistene har blokkert inngangene og okkupert resepsjonen, og de vil fortsette aksjonen til politiet fjerner dem. Aksjonsgruppen kritiserer oljefondet for å finansiere det de omtaler som israelske krigsforbrytelser og apartheid, og de viser til avgjørelser fra Den internasjonale straffedomstolen og advarsler fra FN. De krever at oljefondet umiddelbart trekker sine investeringer fra selskaper som bidrar til okkupasjonen. Aksjonen skjer samme dag som Norges Banks rentebeslutning.
4 måneder siden
Demonstranter blokkerte inngangen til Norges Bank i protest mot Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon av Palestina. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttrykte forståelse for engasjementet rundt situasjonen i Gaza, men påpekte at Oljefondet opererer etter et mandat fra Finansdepartementet. Hun understreket at Oljefondet følger en referanseindeks der Israel er inkludert, og at politiske myndigheter må ta beslutninger om eventuelle endringer. Demonstrantene krever at Oljefondet trekker seg fra selskaper som bidrar til okkupasjonen, våpensalg til Israel, og at det innføres våpenembargo og forbud mot handel med varer fra okkuperte områder. Etikkrådet følger utviklingen i Midtøsten og har tidligere utelukket enkeltselskaper fra Oljefondet på grunn av virksomhet i okkuperte områder.
1 måned siden
Equinor får kritikk for å redusere sine ambisjoner innen fornybar energi og øke investeringene i olje og gass. Kritikken kommer fra både aksjonærer og miljøorganisasjoner, som mener selskapet ikke tar klimakrisen på alvor. En kapitalforvalter har solgt seg ut av selskapet på grunn av manglende omstilling. Equinor-sjefen begrunner endringene med behovet for å skape aksjonærverdier. Regjeringen kritiseres for å være for passiv og ikke bruke sin eiermakt til å styre selskapet i en mer bærekraftig retning. Det foreslås at Equinor bytter navn tilbake til Statoil for å slutte med grønnvasking.
2 måneder siden
Fagforbundet, LOs største forbund, har foreslått full handelsboikott av Israel under LO-kongressen i mai. Dette for å markere motstand mot israelsk okkupasjon og brudd på folkeretten, og innebærer at Norge avslutter all handel med Israel inntil okkupasjonen opphører. Fellesforbundet, LOs nest største forbund, vurderer å støtte forslaget, særlig på grunn av situasjonen i Gaza. Tidligere har LO vedtatt våpenembargo og boikott av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd i okkuperte områder.
2 måneder siden
Finanspolitikkutvalget anbefaler regjeringen å skrote batterisatsingen og sette havvindsatsningen på pause, da de mener dette ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utvalget kritiserer regjeringens næringspolitikk for å gi særskilte fordeler til enkeltaktører og vri skatter. De påpeker at staten har begrenset kompetanse til å vurdere hvilke næringer som vil bli lønnsomme. Kritikken kommer etter at batteriselskapet Morrow sa opp ansatte etter å ha mottatt et statlig lån på 1,5 milliarder kroner, samtidig som selskapets underleverandører etterforskes for bruk av utenlandsk arbeidskraft. Utvalget mener havvind ikke er et effektivt klimatiltak i Norge.