
Norsk helsevesen i krise: Valgkampen ignorerte utfordringene
14 timer siden siste oppdatering
2 min lesetid
14 timer siden siste oppdatering
2 min lesetid
Etter en valgkamp preget av maktkamp, står Norge overfor en betydelig helsekrise som fikk begrenset oppmerksomhet. Til tross for nedgang i ventelister, sliter systemet med fragmentert oppfølging, underfinansiert psykisk helsevern og et truende bemanningsgap.
Norge står overfor en omfattende helsekrise som ble nedprioritert under valgkampen, til tross for at landet en gang ble ansett som et av verdens beste å bo i. Selv om ventelistene har redusert gjennomsnittlig ventetid til 66 dager fra 85 dager det siste året, venter fortsatt over 240 000 pasienter på behandling. Pasienter med langvarige og sammensatte lidelser opplever ofte mangel på helhetlig oppfølging, et problem CRPS-Fellesskap har påpekt.
Psykisk helse fikk minimal plass i debatten, selv om over 600 mennesker tar sitt eget liv årlig i Norge, og selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge menn, ifølge Folkehelseinstituttet. Jarle Veland, medstifter av Leve, etterlyser en ekspertkommisjon for selvmordsforebygging, spesielt da nesten halvparten av de som dør av selvmord er under behandling i helsevesenet. Samtidig sliter 19 av 20 sykehus med budsjettsprekker, og kostnadene for innleie av helsepersonell har firedoblet seg på ti år, noe som svekker kontinuiteten.
Perspektivmeldingen 2024 viser et forventet bemanningsgap på 105 000 ansatte i helse- og omsorgssektoren innen 2060, noe som truer systemets bærekraft. Legeforeningen advarer mot en todeling av helsevesenet, hvor et raskt privat tilbud står i kontrast til et overbelastet offentlig system.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!