Iranske Jamile og datteren Darya flyktet til Norge for 14 år siden og har siden fått flere avslag på asyl. De saksøkte staten og vant i retten, som kjente Utlendingsnemndas (UNE) vedtak som ugyldige.
Retten fant at det var gjort flere feilvurderinger i begge sakene. Darya fikk innvilget asyl etter at retten vurderte hennes legning som troverdig, mens Jamile fortsatt risikerer utsendelse da UNE har anket tingrettens kjennelse.
Jamile frykter forfølgelse i Iran på grunn av sin bahá'í-tro, men UNE mener hennes frykt ikke er velbegrunnet. Advokaten kritiserer UNE for å ikke lytte til FN og for å svekke tilliten til saksbehandlingen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En støttegruppe krever at Farida Khurami (19) får returnere til Norge ti år etter at hun og familien ble utvist. Gruppen argumenterer med at UNEs tidligere vurdering om at det var trygt å sende familien til Kabul ikke lenger holder, da sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har forverret seg betraktelig. Advokat Arild Humlen har på vegne av støttegruppen sendt en formell anmodning om omgjøring av vedtaket til UNE. Støttegruppen har kontinuerlig støttet familien økonomisk og moralsk siden utvisningen, og fremhever at Farida nå lever under vanskelige forhold i Tyrkia uten rettigheter. UNE bekrefter å ha mottatt anmodningen og vil behandle saken.
1 måned siden
Vesam Heydari, en iransk konvertitt til kristendommen, ble forsøkt utsendt fra Norge etter at lagmannsretten mente det var liten risiko for forfølgelse. Tingretten omgjorde vedtaket, men Heydari ble likevel sendt ut. I siste liten grep Høgsterett inn og beordret at saken skal behandles på nytt i lagmannsretten. FrPs asylpolitiske talsperson kritiserer de mange ankemulighetene i saken, mens KrF-lederen er lettet og peker på risikoen konvertitter utsettes for i Iran. Heydari sitter nå på Trandum i påvente av ny behandling.
3 måneder siden
Barnevernet i Berlevåg har innrømmet å ha sviktet en 13 år gammel jente og hennes mor etter en voldsepisode i hjemmet. Jenta ble akuttplassert og flyttet mellom fire ulike hjem i nesten et år, mens moren fikk begrenset samvær. Barnevernet erkjenner manglende oppfølging av både mor og datter, og har betalt dem 125.000 kroner hver i oppreisning. Kommunen har også iverksatt tiltak som kursing av alle ansatte for å forhindre lignende feil i fremtiden. Advokaten til mor og datter mener saken er et brudd på menneskerettighetene. Barnevernet erkjenner at oppfølgingen ikke var i tråd med lovlig praksis, og har omorganisert tjenesten.
2 måneder siden
Yasmin Ali, som flyktet fra Syria i 2016, har ventet i to år på svar på sin søknad om norsk statsborgerskap. Hun er en av mange som opplever lang ventetid hos UDI, som har rundt 20.000 ubehandlede søknader. Ali opplever at mangelen på pass begrenser hennes muligheter for reise og jobb. Advokat Arild Humlen forklarer at strengere dokumentasjonskrav bidrar til økt ventetid. UDI beklager situasjonen og sier de jobber med å redusere ventetiden. Yasmin føler seg forskjellsbehandlet og lengter etter friheten et norsk pass vil gi.
2 måneder siden
En kvinne vitnet i retten om 15 år med kontroll og vold fra sin ektemann. Hun ble nektet skolegang og fikk kun begrenset norskopplæring. Kvinnen rømte til krisesenteret etter trusler, men returnerte før hun flyttet igjen etter at barnevernet grep inn. Sønnen vitnet om frykt og konsentrasjonsvansker på grunn av krangling. Ektemannen nekter for vold og trusler, og hevder ekskona lyver. Kvinnen har nå fullført utdanning og er økonomisk selvstendig.
1 måned siden
Jasmine Ali Saud (16) har bodd i Norge i 14 år uten pass, noe som hindrer henne i å delta i vanlige aktiviteter. Hennes mor søkte asyl fra Kuwait i 2011, men UDI får ikke bekreftet hennes identitet, og familien lever derfor med begrenset oppholdstillatelse. Moren angrer på at hun kom til Norge, og beskriver det som en stor skuffelse, da hun ikke har fått de rettighetene hun håpet på. UDI hevder at familien ikke har søkt om statsborgerskap fordi morens identitet ikke er bekreftet. En statsviter forklarer at statsløshet er et utbredt problem i Kuwait, og at mange bevisst unngikk å registrere seg som innbyggere.
3 måneder siden
Atabak Eskandari, en kurdisk asylsøker, har bodd i Norge i over 20 år uten oppholdstillatelse. Han opplevde tortur i Iran og frykter forfølgelse ved retur, men Utlendingsnemnda (UNE) mener det ikke er fare. Eskandari bor nå i en campingvogn etter at Frelsesarmeen ikke lenger kunne betale for hans bolig. Frelsesarmeen og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) beskriver hans situasjon som «inhuman» og mener han burde få oppholdstillatelse. UNE anser hans opphold som et grovt brudd på utlendingsloven, og saken er ferdigbehandlet. Flere støttespillere jobber for å finne en løsning for Eskandari, som har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv på asylmottak.
2 måneder siden
Statsforvalteren i Møre og Romsdal har fratatt Kim Alexander Hjelmeseth vergemålet for sin søster Marita, etter at han forsøkte å gi pressen innsyn i dokumenter knyttet til hennes flytting. Hjelmeseth ønsket å belyse saken der Marita ble flyttet 45 mil fra sin familie, en sak VG har avdekket brukte feil lovhjemmel. Statsforvalterens avgjørelse kritiseres av jusprofessorer for å være en feilaktig lovtolkning som begrenser rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. En fersk legevurdering konkluderer med at Marita er samtykkekompetent, men Statsforvalteren vil ikke kommentere betydningen dette har for et tidligere vedtak om flytting.
3 måneder siden
Karen Rafteseh Dokken (78) tapte i tingretten mot staten og Herøy kommune i den såkalte «barnebyttesaken», der hennes biologiske datter og datteren hun oppdro ble byttet om på fødestuen i 1965. Dokken mener dette er et brudd på menneskerettighetene, spesielt siden myndighetene ble klar over feilen på 80-tallet uten å informere de berørte. Hun anker nå dommen og tømmer sparekontoen for å finansiere en ny runde i lagmannsretten. Kostnadene har allerede nærmet seg en million kroner, og familien har startet en innsamlingsaksjon for å få økonomisk hjelp. De kritiserer staten og kommunen for manglende ansvar og arroganse, og mener de blir overkjørt. Advokatene mener tingretten har gjort feil og har tro på å vinne frem i ankerunden.
3 måneder siden
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er sterkt bekymret for at Norge returnerer etiopiere til den konfliktfylte Oromia-provinsen, og tre slike saker prøves nå i retten. En rapport bestilt av NOAS beskriver en situasjon preget av lovløshet og fare for alle i Oromia, ikke bare opposisjonelle. NOAS viser til at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) fraråder retur til konfliktområdene i Etiopia, og ber norske myndigheter om å stoppe tvangsreturer inntil minst én sak er prøvd i stornemnd. En av sakene gjelder en trebarnsmor som har bodd ni år i Norge, og som har fått medhold i tingretten om at det er farlig for henne å returnere til Etiopia.