Pave Frans har åpnet Den hellige dør i Peterskirken, og markerer starten på et katolsk jubelår, det første siden 2016. Jubelåret varer fra 24. desember 2024 til 6.
januar 2026. Pilegrimer som går gjennom døren kan motta fullstendig avlat. Sikkerheten er skjerpet rundt Vatikanet og i Roma.
Jubelåret har en anime-inspirert maskot og inkluderer LHBTQ-grupper, noe som viser pavens ønske om en åpen kirke. Paven skal også åpne hellige dører i andre kirker og et fengsel, og lede julemessen i Peterskirken.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Pave Frans åpnet Peterskirkens dør i Vatikanet på julaften, og markerte dermed starten på den katolske kirkes jubileumsår. Den 88 år gamle paven, som satt i rullestol, banket på den massive bronsedøren, som deretter ble åpnet av hjelpere. Jubileumsåret, som markeres hvert 25. år, gir troende katolikker mulighet til å få tilgivelse for sine synder gjennom bønn, bot og pilegrimsreiser til Roma. Blant de tilstedeværende under seremonien var Italias statsminister Giorgia Meloni. Tusenvis av tilskuere fulgte begivenheten på storskjerm på Petersplassen. Paven skulle senere lede julemessen og holde sin tradisjonelle Urbi et orbi-tale.
5 dager siden
Hundretusener av mennesker har strømmet til Peterskirken for å vise pave Frans den siste ære. Statsledere og vanlige borgere samles i Roma før begravelsen.
10 dager siden
Pave Frans, valgt til pave i 2013 som den første ikke-europeiske paven på over 1200 år, fylte 88 år. Han har vist sterkt engasjement for flyktninger, blant annet ved å ta med syriske flyktninger om bord på flyet etter et besøk i flyktningleiren Moria på Lesvos i 2016. Paven har også vist sin folkelige side ved flere anledninger, som under en storsamling i Milano og ved å møte personer i uvanlige kostymer under sine audienser i Vatikanet. Han ledet en bønn for krigsofre i Mosul i 2021 og har møtt flere prominente personer, inkludert dronning Elizabeth II og Jens Stoltenberg. Pave Frans fremstår som en inkluderende og engasjert leder i den katolske kirke.
8 dager siden
Pave Frans døde andre påskedag etter lengre sykeleie og etterlater seg et ettermæle som forkjemper for fattige, flyktninger og marginaliserte grupper, inkludert skeive katolikker. Han skapte håp om større inkludering med sin kjente uttalelse fra 2013: «Hvis noen er homofil og søker Herren og har god vilje, hvem er jeg til å dømme?». Under hans ledelse åpnet Vatikanet for velsignelse av likekjønnede par og tillot homofile menn å bli prester, forutsatt at de lever i sølibat. Samtidig har Frans kritisert «kjønnsideologi» og kjønnsbekreftende behandling, og han beklaget en nedsettende uttalelse om homofile fra et lukket møte. Skeive katolikker er usikre på veien videre, men håper at fremskrittene ikke blir reversert ved det kommende pavevalget, hvor kardinaler som Pietro Parolin og Matteo Zuppi kan få betydning for skeives situasjon i kirken.
6 dager siden
Vatikanet opplyser at over 128.000 mennesker har tatt farvel med pave Frans, som ligger på lit de parade i Peterskirken i Roma. Kirken har vært åpen siden onsdag, og besøket fortsatte fram til torsdag kveld. Peterskirken vil holde åpent til klokken 20 fredag kveld. Lørdag holdes begravelsen, hvor statsledere og ministre fra hele verden deltar. Samme dag starter en ni dager lang sørgeperiode.
6 dager siden
Pave Frans begraves i dag, seks dager etter sin bortgang. Begravelsen bryter med flere hundre år gamle tradisjoner etter pavens eget ønske.
3 måneder siden
Italienske biskoper har vedtatt nye retningslinjer som åpner for at homofile menn kan bli prester, forutsatt at de avstår fra seksuell aktivitet. Disse retningslinjene, som ble godkjent i november og bekreftet av Vatikanet for en treårig prøveperiode, markerer en endring i kirkens syn på homofile prester. Tidligere har kirken ikke eksplisitt nektet homofile menn å bli prester, men en instruks fra 2016 frarådet opptak av menn med «dyptgående homoseksuelle tendenser». De nye retningslinjene understreker at kandidaters seksualitet skal vurderes som en del av deres helhetlige personlighet. Pave Frans har tidligere vist en mer imøtekommende holdning til LHBTQ-samfunnet, men homofili i presteskapet har fortsatt vært et tabubelagt tema.
8 dager siden
Katolske kardinaler gjennomførte en høytidelig seremoni for å flytte pave Frans' kiste fra hans hjem i Vatikanstaten til Peterskirken. Seremonien ble ledet av kardinal Kevin Farrell i kapellet på Domus Santa Marta-hotellet, hvor pave Frans bodde. Paven døde tidlig andre påskedag, 88 år gammel. Under seremonien var kisten omgitt av fire sveitsergardister, og prester med lys ledet prosesjonen inn i kirken. En stor folkemengde samlet seg på Petersplassen for å følge hendelsen.
8 dager siden
Pave Frans døde 88 år gammel andre påskedag og ligger nå til lit-de-parade i Peterskirken før begravelsen lørdag. Norske pater Pål Bratbak, sogneprest i Stavanger, har møtt paven flere ganger og beskriver ham som en farsskikkelse med god humor. Under et møte i 2020 fortalte paven en vits som Bratbak ikke forsto, noe som skapte en litt kleint situasjon. Pave Frans ønsket å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-basilikaen, og etter begravelsen starter konklavet for å velge ny pave. Bratbak forklarer at konklavet er lukket for å unngå påvirkning utenfra, en tradisjon som stammer fra 1274. Han nevner også at pave Frans har utnevnt kardinaler fra uvanlige steder, noe som gjør pavevalget mer uforutsigbart. En mulig ny pave kan være den svenske kardinalen Anders Aborelius, som Bratbak beskriver som en lun og likandes person.
5 dager siden
Hundretusener av mennesker samlet seg i Vatikanet for å ta farvel med pave Frans. Seremonien markerte slutten på en epoke i den katolske kirken.
10 dager siden
Pave Frans døde mandag morgen i Vatikanet, 88 år gammel, etter en lengre tids sykdom. Dagen før hans bortgang hilste han over 35.000 mennesker fra balkongen i Peterskirken og møtte USAs visepresident J.D. Vance i et møte preget av politisk spenning, særlig knyttet til migrasjonspolitikk. Paven tok et klart oppgjør med Vances teologiske argumenter om masseutvisning av migranter. I sin siste påskepreken fokuserte pave Frans på krigen i Gaza, fordømte antisemittisme og understreket at fred krever religionsfrihet. Han ble valgt i 2013 som den første paven fra Sør-Amerika og var kjent for sitt engasjement for de fattige, marginaliserte og flyktninger. Reaksjoner på hans bortgang har kommet fra ledere verden over, inkludert Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Russlands president Vladimir Putin. Den norske kirke fremhever hans mot, kjærlighet og kritikk av politisk maktbruk under kristendommens navn.
6 dager siden
Pave Frans har valgt et uvanlig gravsted utenfor Vatikanet. Han ønsker å hvile blant dem som samfunnet ofte overser.
5 dager siden
Wikileaks-grunnlegger Julian Assange, som har levd store deler av de siste 14 årene på rømmen eller i fengsel, dukket i dag uventet opp i Roma. Han ble observert på Petersplassen under pave Frans' begravelse.
7 dager siden
I januar feiret kardinal Pietro Parolin sin 70-årsdag i Norge, hvor han blant annet møtte kong Harald. Parolin har vært Vatikanets statssekretær siden 2013 og omtales som pave Frans' nære rådgiver. Han er kjent for sin rolige framtoning og brede internasjonale nettverk, og regnes som en av favorittene til å bli ny pave. Andre aktuelle kandidater er kardinal Luis Antonio Tagle fra Filippinene, kjent for sitt engasjement for de fattige, kardinal Pierbattista Pizzaballa fra Italia med erfaring fra konfliktområder, og kardinal Peter Turkson fra Ghana, som fokuserer på sosial rettferdighet og miljø. Etter pave Frans' gravleggelse starter en ni dagers sørgeperiode, før kardinalene samles i konklavet for å velge hans etterfølger.
5 dager siden
Pave Frans' kiste skal fraktes gjennom Roma. Den kjente pavemobilen vil bli brukt til dette formålet.