Ny forskning fra ESA indikerer at Mars' røde farge kan skyldes jernoksider som inneholder vann, spesifikt mineralet ferrihydritt. Tidligere studier har ikke påvist dette, men ved hjelp av nye teknikker har forskere nå gjenskapt Mars-støv og funnet bevis for vann.
Dette funnet kan indikere at det finnes mer vann på Mars enn tidligere antatt, lagret i mineraler på planeten.
Astrofysiker Eirik Newth understreker at man trenger fysiske prøver fra Mars for å bekrefte funnene, noe som tidligst vil skje på 2030-tallet grunnet høye kostnader.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Nye bilder fra NASAs Mars Reconnaissance Orbiter viser frosne sanddyner på Mars' nordlige halvkule. Disse sanddynene er dekket av et lag med frosset karbondioksid, som hindrer dem i å flytte seg. Mars har en større helning mot solen, noe som fører til store temperatursvingninger og variasjon i mengden karbondioksid i atmosfæren over tid. Forskere studerer disse svingningene for å finne ut om planeten kan ha hatt en tykkere atmosfære og flytende vann over lengre tid. Dette øker muligheten for at mikrobielt liv kan ha eksistert eller fortsatt eksisterer på planeten.
3 dager siden
NASAs Perseverance-rover har gjort et uvanlig funn på Mars. En mystisk stein kalt Skull Hill forbløffer forskerne.
14 dager siden
Astronomer har ved hjelp av James Webb-teleskopet oppdaget mulige tegn på liv på planeten K2-18b, som ligger 124 lysår unna. Funnene indikerer tilstedeværelse av gassen dimetylsulfid (DMS) i atmosfæren, som på jorden kun produseres av levende organismer. K2-18b er en såkalt «hyceansk verden» med store hav og en hydrogenrik atmosfære, noe som kan være gunstig for mikrobielt liv. Planeten ligger i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne, noe som åpner for eksistensen av flytende vann. Forskerne understreker at funnene må bekreftes gjennom videre observasjoner for å utelukke andre ikke-biologiske forklaringer.
14 dager siden
Forskere har gjort et potensielt historisk gjennombrudd i søket etter utenomjordisk liv ved hjelp av James Webb-teleskopet. De har funnet indikasjoner på mulig liv på planeten K2-18 b, som ligger 124 lysår unna. Forskerne har oppdaget gassene dimetylsulfid (DMS) og dimetyldisulfid (DMDS), som på jorden kun produseres av levende organismer. Planeten er 8,6 ganger større enn jorden og befinner seg i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne, hvor flytende vann kan eksistere. Forskerne understreker at dette er en mulig biosignatur, men ber om forsiktighet i tolkningen av funnene. Gassene ble funnet i konsentrasjoner tusen ganger høyere enn i jordens atmosfære, noe som tyder på biologisk aktivitet. Flere observasjoner er nødvendige for å bekrefte funnene.
14 dager siden
Astronomer har med James Webb-teleskopet funnet spor etter gasser som kan indikere liv på planeten K2-18b, 124 lysår unna. Funnet regnes som et mulig gjennombrudd i søket etter utenomjordisk liv, men forskere understreker at resultatene må bekreftes. Planeten ligger i den beboelige sonen rundt en rød dvergstjerne, og forskere har identifisert dimetylsulfid, som på jorden kun produseres biologisk av marine mikroorganismer. K2-18b klassifiseres som en «hyceansk verden» med store hav og en hydrogenrik atmosfære, forhold som kan være gunstige for mikrobielt liv. Forskerne planlegger nå nye observasjoner for å bekrefte funnene.
26 dager siden
NASA-forskere har gjort et oppsiktsvekkende funn på Mars med Perseverance-roveren ved Jezero-krateret. De har funnet en stein som består av hundrevis av mørkegrå kuler, kalt St. Pauls Bay. Strukturen er botryoidal, som er kjent fra jorden, men funnet på Mars er overraskende. Forskere spekulerer i om steinene kan ha blitt dannet ved avkjøling av smeltede bergarter etter meteorittnedslag eller vulkansk aktivitet. Roveren skal nå undersøke et mørkt lag med stein i nærheten for å finne kilden.
2 måneder siden
Forskere har oppdaget byggesteiner for liv og spor av en eldgammel vannverden i prøver fra asteroiden Bennu. NASAs romfartøy Osiris-Rex samlet 122 gram materiale fra asteroiden, som befinner seg 334 millioner kilometer fra jorden. Prøvene inneholder rester fra solsystemets dannelse for 4,5 milliarder år siden, inkludert aminosyrer og deler av den genetiske koden. Funnene antyder at asteroider kan ha spilt en rolle i å bringe liv til jorden, og at Bennu en gang kan ha hatt et saltvannsmiljø. Analyser bekrefter at de organiske molekylene er ekte utenomjordisk materiale.
14 dager siden
Astronomer har ved hjelp av James Webb-teleskopet oppdaget mulige tegn på liv på planeten K2-18b. Funnene indikerer tilstedeværelse av gasser, blant annet dimetylsulfid (DMS), som på jorden kun produseres biologisk. K2-18b er en såkalt «hyceansk verden» med potensiale for flytende vann og en hydrogenrik atmosfære, noe som gjør den til en potensiell kandidat for mikrobielt liv. Forskerne understreker at funnene må bekreftes gjennom videre observasjoner for å utelukke ikke-biologiske forklaringer.
3 måneder siden
Forskning på neseblødninger blant soldater i militærleirer i Indre Troms avdekker at problemet ikke er isolert til Skjold leir, men også forekommer i andre leirer. Forskere undersøker om ekstremt tørr vinterluft kan være en medvirkende faktor, spesielt i kombinasjon med høy aktivitet. Innrapportering av tilfeller og kartlegging er iverksatt, sammen med overvåking av luftkvaliteten i kasernene. Foreløpige funn tyder på at det er et sammensatt årsaksbilde, der flere faktorer som luftfuktighet, fysisk form og søvn spiller inn. Bygningsalder ser ikke ut til å være en avgjørende faktor.
5 dager siden
Forskere ved Universitetet i Cambridge og NASA har brukt James Webb-romteleskopet til å analysere atmosfæren til eksoplaneten K2-18b, som ligger 120 lysår unna Jorden. De oppdaget store mengder metan, karbondioksid og mulig tilstedeværelse av dimetylsulfid (DMS), en gass som på Jorden kun produseres av mikroorganismer i havet. Dette kan være et av de mest lovende tegnene på utenomjordisk biologisk aktivitet, men forskerne understreker at funnet ikke er et bevis på liv ennå. K2-18b er en Hycean-planet med potensielt store hav og en atmosfære rik på hydrogen, plassert i den beboelige sonen rundt sin stjerne. Oppdagelsen gir en sjelden mulighet til å studere en beboelig planet utenfor solsystemet, men flere observasjoner er nødvendig for å bekrefte gassene og deres opprinnelse. Forskerne er forsiktige med å trekke konklusjoner, men ser optimistisk på fremtidige muligheter for å finne liv i universet.
2 måneder siden
En nyoppdaget asteroide kalt 2024 YR4 har en liten, men ikke ubetydelig sjanse for å treffe jorda i 2032. Asteroiden, som er på størrelse med en høyblokk, følges nøye av forskere for å beregne dens bane. Selv om sannsynligheten for et treff er lav, er den større enn tidligere, og forskere jobber med metoder for å endre asteroiders baner. Skulle asteroiden treffe, er det mest sannsynlig at den vil lande i havet eller i et ubebodd område. Norge er ikke i en faresone. Forskere vil få mer informasjon om asteroidens bane i 2028.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende faren for sørpeskred som følge av klimaendringer og våtere vintre. Et sørpeskred defineres som en blanding av snø og vann som kan utløses i slakt terreng og har stort skadepotensial. I 2021 omkom en Mesta-ansatt i et sørpeskred, og eksperter forventer at slike hendelser vil bli hyppigere. Forskning på sørpeskred er begrenset, og det er behov for bedre overvåkning og kartlegging av faresoner. Selv om sørpeskred fortsatt er sjeldne sammenlignet med andre skredtyper, er det viktig å være føre var.
2 måneder siden
En ny studie skal undersøke om surdeigsbrød kan være et bedre alternativ for de med hvetesensitivitet. Forskere ved NMBU vil teste om den lange heveprosessen i surdeig gjør brødet lettere å fordøye, reduserer matsvinn og åpner for bruk av lokale kornsorter. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, og resultatene forventes i 2027. Forsker Tora Asledottir understreker viktigheten av å ikke avfeie surdeigsbaking som en trend, da det kan ha helsegevinster som bør undersøkes nærmere.
2 måneder siden
NASA har redusert sannsynligheten for at asteroiden 2024 YR4 vil kollidere med jorden i 2032 til 1,5 prosent. Asteroiden, oppdaget i romjulen 2023, er mellom 40 og 90 meter i diameter og står øverst på ESAs risikoliste. Selv om sannsynligheten er lav, understreker astronomer viktigheten av kontinuerlig overvåking. Et potensielt treff kan forårsake skader som ligner Tunguska-hendelsen i 1908. Observasjoner vil fortsette, spesielt i mars når asteroiden nærmer seg jorden, for å samle mer nøyaktige data.
1 måned siden
Nasa planlegger å etablere en ny tidsstandard for månen innen utgangen av 2026, fordi tiden går litt raskere der enn på jorden. Forskjellen på 56 mikrosekunder per dag kan føre til betydelige unøyaktigheter over tid for navigasjon og tekniske applikasjoner. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til etableringen av måne-tid, inkludert plassering og finansiering av klokkene. Astronautene som skal sendes til månen vil utføre vitenskapelige undersøkelser og kommunisere ved hjelp av nøyaktige tidsinstrumenter. En annen utfordring er hvordan astronautene vil oppleve tid på månen, med lange perioder med sollys og mørke.