Ingebrigtsen-dommen: Retten skilte dårlig oppførsel fra mishandling
En fersk dom i Ingebrigtsen-saken understreker rettens klare skille mellom dårlig oppførsel og straffbar mishandling i nære relasjoner. Artikkelen kritiserer mediene for å ha bidratt til å viske ut dette skillet, mens retten holdt en imponerende ryddig linje.
1 måned siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Retten i Ingebrigtsen-saken skilte tydelig mellom dårlig oppførsel og straffbar mishandling i nære relasjoner, jf. Straffeloven § 282.
Sammendrag
Artikkelen diskuterer dommen i Ingebrigtsen-saken, hvor retten frikjente Gjert Ingebrigtsen for de alvorligste anklagene om mishandling i nære relasjoner. Forfatteren kritiserer mediene for å ha fokusert på dårlig oppførsel fremfor å skille dette fra straffbar mishandling, som definert i Straffeloven § 282.
Retten understreket at det ikke var dens oppgave å vurdere tiltaltes rolle som far eller trener, men kun om handlingene var straffbare. Til tross for vitneforklaringer om krangling og kverulering, fant retten ingen bevis for et regime av mishandling.
Dommen beskrives som klar og ryddig, og tolkes som en sterk kritikk av påtalemyndighetens grunnlag for tiltalen. Påtalemyndigheten oppfordres til å vurdere om de hadde tunnelsyn og risikerer ytterligere kritikk ved en eventuell anke uten nye bevis.
Kontekst
Gjert Ingebrigtsen
Jakob
Gunnar Stavrum
Ernst A. Lersveen
Nettavisen
Tingretten i Sandnes
Sør-Vest Politidistrikt
Påtalemyndigheten
Sandnes
Norge
