Artikkelen argumenterer mot markeringen av Verdens hijabdag, og hevder at den normaliserer et undertrykkende plagg. Forfatteren, Moloud Hajizadeh, en iransk kvinneaktivist og journalist, mener hijaben er en religiøs plikt pålagt kvinner for å kontrollere dem, ikke et fritt valg.
Hun kritiserer at kvinner holdes ansvarlig for overgrep og at Norge ikke beskytter jenter mot tvungen hijab.
Hajizadeh foreslår heller å markere en hijabfrihetsdag for å verdsette kvinners frigjøring.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Lily Bandehy for hennes syn på islam og hijab. Bandehy, en uttalt kritiker av islam, argumenterer for at Norge bør stille krav til innvandrere, inkludert et potensielt forbud mot hijab. Artikkelen hevder at dette ikke fremmer integrering, men er et uttrykk for sosial kontroll, og at det er like problematisk som den sosiale kontrollen hun kritiserer i muslimske miljøer. Den stiller spørsmål ved hvem som skal bestemme hvordan kvinner kler seg, og antyder at Bandehy's syn er preget av en reaksjon mot hennes tidligere kultur. Artikkelen fremhever også at både islamkritikere og ekstremister deler et lignende syn på islam som en religion av vold og tvang, og oppfordrer muslimer til å utfordre dette perspektivet.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale, der han nevnte hijab som et symbol på mangfold. Forfatteren mener Støre ikke forstår sekularismens betydning og at hijab er et uttrykk for religiøs ideologi, ikke kulturelt mangfold. Det argumenteres for at et sekulært samfunn uten religiøse symboler er nødvendig for å skape et «vi». Samekofta trekkes frem som et eksempel på kulturelt mangfold, i motsetning til hijab. Forfatteren mener Støres anerkjennelse av hijab er en hån mot kvinner som kjemper mot hijab-påbud i muslimske land, og at han gjentar muslimers ønske om å fremstille hijab som et symbol for mangfold.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
2 måneder siden
Artikkelen nyanserer debatten om hijab og integrering, og understreker at et generelt forbud ikke er foreslått. Den belyser det sosiale presset mange unge muslimske jenter opplever i forhold til bruk av hijab, og fremhever viktigheten av å respektere norske normer som håndhilsing for å fremme integrering. Kritikk av religion, inkludert islam, er en naturlig del av et opplyst samfunn, og retten til å uttrykke kritiske meninger må respekteres. Artikkelen understreker at integrering ikke betyr assimilering, men tilpasning til felles normer, og at en saklig debatt om integrering og religionsfrihet krever respekt for meningsmangfold.
4 måneder siden
Iranske myndigheter har vedtatt en ny lov om «kyskhetskultur og hijab» som gir strenge straffer for kvinner som ikke overholder hijab-påbudet. Kvinner risikerer nå dødsstraff, piskeslag eller opptil ti års fengsel for å fremme feil bruk av hijab eller protestere mot reglene. Loven gir også privatpersoner rett til å tvinge kvinner til å overholde reglene. Amnesty International frykter at loven vil føre til brutale arrestasjoner og lange fengselsstraffer. Myndighetene har også innført videoovervåkning og planlegger behandlingsklinikker for kvinner som ikke bruker hijab. Dette ses som en reaksjon på de store protestene etter Mahsa Aminis død i 2022.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier. Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer. Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på et innlegg i VG der St. Sunniva kritiserer klesmerket Villoid for å prioritere influencere fremfor andre kvinner, og foreslår å snakke mindre om «powerwomen». Forfatteren av denne artikkelen er uenig og mener at kvinner bygger business annerledes, med fokus på fellesskap og å løfte hverandre. Priser og nominasjoner gir kvinner en mulighet til å fremme sitt arbeid, noe som bør applauderes. Forfatteren argumenterer for at kvinner skal feire hverandre, også med kommersielle mål, og at det er en falsk motsetning å sette dette opp mot kvinners kamp for rettigheter. Konklusjonen er at vi skal snakke mer om å være «powerwomen».
1 måned siden
Artikkelforfatteren kritiserer bruken av kvinnedagen til sponsede arrangementer som prioriterer markedsføring fremfor å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Hun påpeker at disse arrangementene ofte overser kvinner i viktige yrker og de med minoritetsbakgrunn, og savner et fokus på reelle problemer som kvinnehelse og økonomisk ulikhet. Forfatteren oppfordrer til å bruke kvinnedagen til å løfte frem de usynlige kvinnene og sette søkelys på de viktige sakene som fortsatt krever oppmerksomhet.
12 dager siden
Artikkelen omhandler Myndin Nerdrums brudd med sin familie og hennes kritikk av kunstnermiljøer som hyller lidelse og mannsdominans. Forfatteren argumenterer for at kvinner som bryter med forventninger, fortsatt mistenkeliggjøres, og trekker paralleller til historisk bruk av 'hysteri'-diagnosen. Hun kritiserer romantiseringen av 'kunstnerpatriarker' og fremhever viktigheten av å lytte til de stemmene som tradisjonelt har blitt undertrykt. Myndin Nerdrums valg om å prioritere hverdagsglede og medmenneskelighet fremfor kunstnerisk lidelse blir sett på som et oppgjør med skadelige idealer.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer regjeringen for manglende handling mot barneekteskap, og hevder at moskeer vier mindreårige uten å bli straffet. Forfatteren mener regjeringen er handlingslammet av frykt for å krenke muslimske miljøer, noe som går utover jenters rettigheter. Barneekteskap beskrives som skadelig, med konsekvenser som varer i generasjoner. Artikkelen oppfordrer til å prioritere barns rettigheter over trosfrihet, og foreslår å straffeforfølge imamer og stenge moskeer som vier barn.
1 måned siden
Artikkelen retter fokus mot diskriminering av kvinner i yrkesskadeerstatningssystemet, særlig de som jobber i risikoutsatte omsorgsyrker. Kvinner får oftere avslag fordi skader anses som en forventet del av jobben, til tross for mangelfullt HMS-arbeid i disse sektorene. Artikkelen fremhever at dagens system favoriserer pasientrettigheter over ansattes sikkerhet og argumenterer for nødvendige regelendringer for å sikre rettferdig behandling av kvinnelige arbeidstakere. Den kritiserer også manglende politisk prioritering av saken.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer manglende åpenhet rundt en rapport om æresrelatert vold i Norge, der funn gradvis presenteres i media. Den påpeker en økning i antall saker, særlig blant jenter og barn, samtidig som viktige tiltak som Kripos’ spesialgruppe for æresrelatert vold avvikles. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats i barnehager og skoler, kompetanseheving hos nøkkelpersonell, og bedre samarbeid mellom ulike sektorer for å beskytte barn og unge mot undertrykkelse, vold og frykt, og etterlyser en nasjonal strategi for politiet.
1 måned siden
Iran intensiverer håndhevelsen av hijab-loven ved hjelp av teknologi som droner, ansiktsgjenkjenning og mobilappen «Nazer», der borgere kan rapportere lovbrudd. FN-rapporten avdekker at kvinner risikerer strenge straffer, inkludert dødsstraff, for manglende overholdelse. Irans bruk av teknologi for å håndheve hijab-lovene representerer en ny fase i landets undertrykkelse av kvinners rettigheter, der vanlige borgere nå aktivt oppfordres til å delta i overvåkningen av sine medborgere. Landets strenge hijab-lover har ført til omfattende protester, og FN anklager Iran for systematiske menneskerettighetsbrudd.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for kollektiv avstraffelse som mishandling og internering, ofte uten lovlig grunnlag. Offisielle forklaringer for interneringene var ofte basert på vikarierende motiver som beskyttelse og falske påstander om sykdom eller lav intelligens. Riksarkivet holder fortsatt tilbake sentral dokumentasjon om saken. Filmen «De rettsløse» belyser Norges manglende evne til å forholde seg til denne delen av sin historie og avslører at stigmaet rundt «tyskerjentene» fortsatt eksisterer. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å konfrontere fortiden for å lære av den, og kritiserer Riksarkivets hemmelighold som en omskriving av historien.
4 måneder siden
Iranske kvinner bruker håret som et våpen i sin motstand mot regimet ved å gå uten hijab i offentligheten. Dette skjer til tross for risikoen for arrestasjon. En ny lov som skulle skjerpe straffene for å gå uten hijab er midlertidig lagt på is, noe som tolkes som en intern strid i regimet. Samtidig sliter Iran med en rekke problemer, inkludert en økonomisk krise, strømproblemer og høy arbeidsledighet. Eksperter mener regimet er svekket, og det spekuleres i om det kan stå overfor et fall som ligner det syriske.