Artikkelen argumenterer for at det er fullt mulig å regulere dødshjelp på en trygg og human måte, og viser til flere europeiske land som har innført slik lovgivning. Den tar for seg spørsmål om hvem som skal utføre dødshjelp, om helsepersonell kan nekte, og om pårørende kan være involvert.

Artikkelen fremhever at lovlig dødshjelp kan redusere det illegale markedet og sikre en verdig avslutning på livet.

Den argumenterer også for at et ønske om å dø kan være like naturlig som et ønske om å leve, og at det å tillate dødshjelp er en anerkjennelse av både livet og menneskeverdet.