Regjeringen planlegger en betydelig økning i antall fotobokser, også kjent som automatisk trafikkontroll (ATK), langs norske veier for å bekjempe høy hastighet. Høy fart er en medvirkende årsak i en tredjedel av alle dødsulykker og mange alvorlige skader, ifølge Statens vegvesens analyser. Nasjonal Transportplan for 2025-2036 legger til rette for økt bruk av både punkt- og strekningsmålinger.
I tillegg skal kriteriene for plassering endres, slik at fotobokser kan settes opp forebyggende på strekninger der høy fart er et problem, selv om det ikke har skjedd ulykker. Hilde Halås Hasseløsæther, seksjonssjef for ATK i Statens vegvesen, bekrefter at opptrappingen er i gang, med seks nye anlegg i år, inkludert streknings-ATK på E10 ved Bogen i Lofoten og E6 ved Snåsavatnet. Målet er å kunne bygge og drifte ti nye anlegg årlig innen 2028, selv om hvert streknings-ATK-anlegg koster rundt seks millioner kroner.
Regjeringen støtter seg på forskning fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2014, som viser at streknings-ATK halverer antall drepte og skadde. Selv om Sverige har mange flere fotobokser, mener Halås Hasseløsæther at Norge har et annet system som ikke krever like mange bokser for å nå målet om null drepte i trafikken innen 2050.