Artikkelen tar for seg hvordan filmen «Den stygge stesøsteren» og serien «Rekviem for Selina» gjenspeiler utseendepresset i samfunnet, og viser til at presset ikke bare eksisterer på skjermen.
Sosiale medier og normalisering av plastisk kirurgi bidrar til usikkerhet blant unge, og en undersøkelse viser at en stor andel kvinner har endret kroppen sin gjennom kosmetiske inngrep.
Skjønnhetspresset påvirker unges psykiske helse, og forfatteren mener det er viktig å fokusere på problemet, blant annet gjennom Gullbarbie-prisen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
29 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og venner bidrar til et økende press om å endre utseendet, spesielt blant unge. Forfatteren deler personlige refleksjoner om hvordan dette presset kan føre til usikkerhet og et jag etter å rette på innbilte «feil». Det argumenteres for at kosmetisk industri tjener på folks usikkerhet, og at det er viktig å være kritisk til denne trenden. Artikkelen oppfordrer leseren til å verdsette naturlighet og fokusere på indre verdier fremfor å gi etter for ytre press, og til å være en kritisk stemme i møte med skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
1 måned siden
Artikkelen utforsker den økende bruken av Botox og andre kosmetiske inngrep blant unge, og hvordan dette normaliseres gjennom influencere og sosiale medier. Den belyser hvordan skjønnhetsindustrien skaper usikkerhet for å øke salget, og advarer om potensielle skadevirkninger av både produkter og selve inngrepene. Forfatteren argumenterer for at selvaksept er en radikal handling i en verden som profitterer på vår usikkerhet, og oppfordrer til kritisk tenkning rundt skjønnhetsidealer.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker unges økende frykt for aldring, forsterket av sosiale medier og et samfunn som idealiserer ungdommelighet. Unge jenter uttrykker bekymring for rynker og bruker produkter som solkrem og retinol i forebyggende hensikt. Psykologer forklarer at mange føler seg yngre innvendig enn de ser ut, et fenomen kjent som «speilsjokk», som oppstår fordi hjernen ikke eldes på samme måte som kroppen. Artikkelen belyser presset for å opprettholde et ungdommelig utseende og oppfordrer til å fokusere på livskvalitet, vennskap og fellesskap fremfor å frykte aldringstegn. Eksperter mener mediene har et ansvar for å normalisere aldring og vise et mer realistisk bilde av eldre mennesker.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg det økende presset unge føler for å bli den beste versjonen av seg selv, ofte forsterket gjennom TV-programmer som «Kompani Lauritzen» og sosiale medier. Forfatteren stiller spørsmål ved om denne konstante selvforbedringen har gått for langt, og om det bidrar til økningen i psykiske plager blant unge. I en tid preget av krig, uro og polarisering, argumenteres det for at fokuset på selvutvikling kan hindre engasjement i samfunnet. Psykolog Peder Kjøs påpeker at deltakelse i frivillighet og politiske organisasjoner kan redusere følelsen av maktesløshet og angst.
15 dager siden
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på åpenhet rundt kosmetiske inngrep og hvordan det påvirker utseendepress. Lene Angelica Nilsen Berg deler sine erfaringer og begrunner sin åpenhet med et ønske om å presentere et realistisk bilde, særlig for unge. Professor Ingela Lundin Kvalem nyanserer debatten ved å påpeke at åpenhet også kan bidra til økt press. Berg har selv hatt negative erfaringer med visse inngrep og har valgt å ikke inngå reklameavtaler med klinikker.
1 måned siden
En ny undersøkelse viser at utseende er en viktig motivasjon for mange ungdomsskoleelever når de trener, noe som vekker bekymring hos eksperter og treningssentre. Ungdommene selv forteller at press fra sosiale medier bidrar til dette fokuset. Samtidig viser statistikken at stadig flere unge trener regelmessig, noe som kan ha en positiv innvirkning på kroppsbildet. Barne- og familieministeren understreker behovet for å beskytte barn mot kroppspress, og regjeringen arbeider med å stramme inn markedsføringsreglene i sosiale medier for å redusere skadelig påvirkning.
3 måneder siden
En ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet og NTNU Samfunnsforskning viser en sterk økning i kropps- og utseendepress blant ungdom i alderen 16-20 år. Selv om jenter fortsatt opplever mest press, er den relative økningen størst blant gutter. Press fra venner om utseende og klesstil har økt betydelig for begge kjønn. Forskere mener dette kan tyde på en utjevning av presset mellom kjønnene. Sosiale medier og venners forventninger nevnes som viktige faktorer. Skoleledere bekrefter at det samlede presset på elevene har økt, og at det er behov for mer åpenhet rundt temaet.
1 måned siden
I en kronikk skriver en influenser om hvordan utseendepress påvirker unge, spesielt gutter. Hun deler sine egne erfaringer med kroppspress og spiseforstyrrelser, og oppfordrer unge til å fokusere på indre verdier fremfor et uoppnåelig skjønnhetsideal. Hun påpeker at sosiale medier bidrar til økt press og at det er viktig å huske at de som er glad i deg bryr seg om hvem du er på innsiden. Avslutningsvis oppfordrer hun de som sliter til å søke hjelp.
25 dager siden
Artikkelen belyser hvordan unge kvinner bruker TikTok for å ta et oppgjør med de snevre, norske skjønnhetsidealene. Øyvår (21) deler sin personlige historie om å aldri ha følt seg pen, noe som har skapt et stort engasjement. Olimata Elin Mboge (19) ønsker å konfrontere både egne komplekser og det hun beskriver som et «skjønnhetstyranni». De forteller om et økende press, spesielt blant jenter, for å oppnå urealistiske idealer. Jenter med minoritetsbakgrunn beskriver også opplevelser med rasisme og utseendepress. Gjennom TikTok finner de støtte og et fellesskap hvor de kan dele sine erfaringer og sammen utfordre de eksisterende standardene.
1 måned siden
Artikkelen belyser klespress blant grunnskoleelever, der deling av antrekksbilder fører til frykt for utestenging basert på klesmerke og stil. I Kristiansand bekrefter elever at det er vanlig å sende bilder av antrekk, og at presset for å ha dyre merkeklær er stort. Rektor ved en lokal skole forteller at enkelte foreldre sliter med å imøtekomme barnas ønsker om merkeklær, mens ungdomspolitikere påpeker at klespress kan påvirke unges mentale helse. En undersøkelse viser at mange barn har mobil og er aktive på sosiale medier, noe som bidrar til presset.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den økende mobbingen blant unge, spesielt på nett og sosiale medier. Den viser til en elevundersøkelse som bekrefter at mobbing øker, og at skolens tiltak ofte ikke hjelper. Det understrekes at mobbing ikke bare skjer på skolen, men også digitalt, hvor anonymitet og mangel på pauser forverrer situasjonen. Forfatteren påpeker at mange normaliserer nettmobbing, men at dette er uakseptabelt og må tas på alvor. Peder Angel-saken trekkes frem som et tragisk eksempel på hvor alvorlig mobbing kan være. Artikkelen oppfordrer alle til å ta ansvar og stå imot mobbing, både på nett og i virkeligheten.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende spisetrend kalt «bulking» og «cutting» blant unge gutter, som fører til økt kroppspress og spiseforstyrrelser. Sosiale medier bidrar til å forsterke problemet. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) melder om en økning i henvendelser fra gutter, og ser en normalisering av usunn kroppsfiksering blant stadig yngre barn. Ventetiden for psykisk helsehjelp øker, og politikere som Erna Solberg tar til orde for å styrke ressurser og forebygging. Ungdommene selv etterlyser mer fokus på unges psykiske helse og et sunt forhold til kropp og mat. En ung mann deler sin personlige historie om spiseforstyrrelser.
22 dager siden
Artikkelen kritiserer kjendisers bruk og promotering av slankesprøyten Ozempic, og hvordan dette bidrar til et urealistisk kroppspress, spesielt blant unge. Den advarer mot å se på kropp som en trend og understreker at man er bra nok som man er. Det rettes også kritikk mot kjendiser som vurderer å bruke Ozempic etter graviditet, og det påpekes at medikamentet kan skilles ut i morsmelk, samt at det er et urimelig press å legge på seg selv og andre mødre.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer hvordan sosiale medier og influensere former unges selvbilde gjennom urealistiske perfeksjonsidealer. Den argumenterer for at unge trenger ekte forbilder som våger å være uperfekte, og at samfunnet må stille spørsmål ved influenseres makt. Forfatteren oppfordrer voksne til å lære barn å skille mellom ekte og iscenesatt, og fremhever markedsføringsbransjens ansvar for å bygge opp, ikke bryte ned, samfunnsverdier. Den understreker viktigheten av å fokusere på karakter og ekte menneskelige verdier fremfor utseende og overfladisk lykke.