Artikkelen er en kritisk kommentar til TV-programmet «Alle elsker David», der David Eriksen pusser opp. Forfatteren hevder programmet er et eksempel på meningsløs underholdning som fører til intellektuell forflatning, og sammenligner det med andre kjendisrealityserier.
Han argumenterer for at seere bør bruke tiden på mer givende aktiviteter som å lese bøker.
Forfatteren uttrykker bekymring over folks økende preferanse for lettfordøyelig underholdning og antyder at dette er en trist utvikling.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for endringene i «Stjernekamp», som har ført til et betydelig fall i seertall. Skribenten mener programmet har mistet sin sjel og blitt et «dommersirkus» istedenfor et stjerneshow. Kritikken går ut på at NRK forsøker å «TikTok-ifisere» konseptet i jakten på et yngre publikum, noe som går på bekostning av det opprinnelige formatet og de trofaste seerne. Forfatteren oppfordrer NRK til å våkne opp og la «Stjernekamp» være det programmet seerne elsket.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK for endringene i «Stjernekamp», som har ført til et betydelig fall i seertall. Skribenten mener programmet har mistet sin sjel og blitt et «dommersirkus» istedenfor et stjerneshow. Kritikken går ut på at NRK forsøker å «TikTok-ifisere» konseptet i jakten på et yngre publikum, noe som går på bekostning av det opprinnelige formatet og de trofaste seerne. Forfatteren oppfordrer NRK til å våkne opp og la «Stjernekamp» være det programmet seerne elsket.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer norske mediers forsøk på å nå unge lesere ved å forenkle nyhetsstoff og fokusere på overfladiske temaer som influensere og trender. Forfatteren argumenterer for at denne tilnærmingen undergraver viktig journalistikk og fremstiller ungdom som mindre intelligente enn de er. Medier som VG, NRK og Aftenposten trekkes frem for å prioritere underholdning over informasjon. Forfatteren etterlyser mer tillit til journalister og en satsing på saker som engasjerer ungdommen intellektuelt, fremfor å servere dem 'nyheter med barneskje', og mener dette fremmedgjør den reflekterte ungdommen.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRKs endringer i «Stjernekamp», der dommerne nå velger låter for artistene. Dette fjerner artistenes eierskap og gjør konkurransen urettferdig, da tidligere sjangertemaer er fjernet. Seerne reagerer negativt, og mange mener programmet har mistet sin sjel. Forfatteren oppfordrer NRK til å gå tilbake til det gamle formatet for å redde programmet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler NRKs «Stjernekamp» som opplever et kraftig fall i seertall etter endringer i programmet. Artikkelforfatteren uttrykker skuffelse og spekulerer i om økonomi eller feilvurderinger ligger bak NRKs beslutning. Artistene rammes, og underholdningsverdien har stupt. Forfatteren skisserer tre mulige scenarioer: NRK går tilbake til opprinnelig format, seertallene fortsetter å synke, eller programmet legges ned. Forfatteren håper NRK snur før det er for sent.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer deltakere i «Kompani Lauritzen» fra Generasjon Z for å være svake og klagete. Forfatteren mener at curlingforeldre har skylden for at dagens unge er mer opptatt av utseende enn fysisk fostring og utholdenhet. «Kompani Lauritzen» omtales som virkelighetsfjern underholdning der deltakerne blir dullet med, og Dag Otto Lauritzen fremstår som en pompøs autoritetsfigur.
16 dager siden
Artikkelen er en kritisk kommentar til flere TV-reklamer som forfatteren finner å være dumme, fordummende og lite effektive. Spesielt reageres det på reklamer for Toro, Smash og Nidar, hvor budskapet oppfattes som irrelevant eller latterlig. Forfatteren stiller også spørsmål ved bilreklamer som viser lovbrudd og kafferelamer som bruker intime scener for å selge produktet. Kiwireklamen kritiseres også. Konklusjonen er at mange reklamer er så dårlige at de trolig virker mot sin hensikt og heller skader folks kjøpevilje.
16 dager siden
Artikkelen utforsker fascinasjonen for psykiske sammenbrudd i reality-TV, med referanse til Martin Lepperøds erfaringer fra "Spillet" og påstander om mobbing i "Paradise Hotel". Den psykologiske forklaringen er at seere opplever spenning og lettelse over at det ikke er dem selv. Samtidig argumenteres det for at overdreven konsum av drama kan føre til nummenhet og endre det moralske landskapet. Artikkelen oppfordrer til refleksjon over hva vi velger å se på TV og hvordan dette påvirker oss som samfunn, og stiller spørsmål ved underholdningens etiske grenser.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer NRKs program «Helt Ramme sporter» for å være et lavmål i underholdningsbransjen. Spesielt episoden der Nicolay Ramm og Emilie Nereng deltok i et vinmaraton, hvor de løp 42 kilometer og drakk 24 vinglass, får sterk kritikk. De to endte opp med over 2 i promille, og Nereng skadet seg. Forfatteren mener NRK har sviktet sitt samfunnsansvar ved å prioritere seertall over sikkerhet og folkeopplysning. Det problematiseres at programmet blander alkohol og idrett, og det stilles spørsmål ved underholdningsverdien av å se kjendiser ramle rundt i fylla. Artikkelen konkluderer med at NRK har sunket ned på et lavmål.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer NRK-programmet «Debatten» for sin behandling av hoppskandalen. Programmet beskrives som tamt og preget av gjentakelser, spesielt skipresidentens konstante henvisning til FIS-granskningen. Det etterlyses en mer visuell og konkret fremstilling av juksemetodene, samt en dypere diskusjon om de bakenforliggende årsakene til jukset og hvordan lignende situasjoner kan unngås i fremtiden. Kritikken går også på at programmet brukte tid på irrelevante spørsmål, som Johan Remen Evensens rolle som ekspertkommentator.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
4 måneder siden
Artikkelen hevder at kulturfeltet er under angrep fra digitale plattformer som TV 2, Apple og Spotify, samt kunstig intelligens. Disse aktørene utfordrer tradisjonelle kunstformer som krever tid og konsentrasjon. Det argumenteres for at skjermenes raske underholdning svekker evnen til fordypning og kritisk tenkning, og at dette fører til 'hjerneråte'. Artikkelen understreker viktigheten av kunst og kultur for hjernen og fellesskapet, og oppfordrer kulturaktører til å fremme møter i den virkelige verden for å motvirke de negative effektene av nettavhengighet.
2 måneder siden
En ung skribent uttrykker skuffelse over at Kjersti Grini brukte N-ordet i TV2-programmet «Torpet Kjendis», til tross for tidligere beklagelse for lignende bruk. Kritikken rettes mot TV2 og produksjonsselskapet, som anklages for å tillate og dermed normalisere rasistisk språkbruk. Skribenten argumenterer for at TV2 har et redaksjonelt ansvar for å forhindre spredning av skadelige holdninger, og mener kanalen prioriterer underholdning over ansvarlighet, noe som er skadelig for samfunnsutviklingen.
2 måneder siden
Influencer Camilla Lorentzen kritiserer TV-programmet «16 ukers helvete» for å ha for mye fokus på vektnedgang og fremme et usunt kroppsbilde. Hun mener programmet bidrar til et narrativ om at vektnedgang er synonymt med helse, og at det legger for stort press på raske resultater. Vida Lill Berge, en av deltakerne i årets sesong, reagerer på kritikken og mener den er feilslått, da hun opplever at programmet har mindre fokus på vekt enn tidligere sesonger. Warner Bros. Discovery forsvarer programmet og understreker at målet er å hjelpe deltakerne til en varig livsstilsendring og bedre helse, med veiledning fra fagfolk.