Norges handelsoverskudd svekket seg i 2024, og endte på 744,7 milliarder kroner, en nedgang på 13,1 prosent sammenlignet med året før. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) skyldes nedgangen lavere eksport og høyere import.
Norge har hatt svært høye inntekter fra petroleumsvirksomheten siden 2021, men disse har avtatt noe etter rekordåret 2022. Likevel er inntektene fortsatt høyere enn nivåene før 2021.
Saken oppdateres.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
15 dager siden
Norges handelsoverskudd reduseres til 60,2 milliarder kroner i mars, en nedgang på 7,7 prosent fra året før og 28,8 prosent fra februar. Hovedårsaken er redusert råoljeeksport kombinert med en økning i importverdien på 20,3 prosent. Den totale eksporten økte med 7,6 prosent, men dette var ikke tilstrekkelig for å kompensere for fallet i råoljeeksporten. Økningen i naturgasseksporten, som steg med 44,2 prosent på grunn av høyere gasspriser, bidro til å begrense den totale nedgangen i handelsoverskuddet.
2 måneder siden
Norge opplevde et handelsoverskudd på 94,8 milliarder kroner i januar, det høyeste siden januar 2023. Økte gasspriser bidro sterkt til at eksportinntektene steg med 20 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Naturgasseksporten økte alene med over 56 prosent. Oljeeksporten holdt seg stabil, mens fastlandseksporten satte ny rekord. Samtidig svekket den norske kronen seg, noe som isolert sett økte inntektene for eksportindustrien. Til tross for et sterkt handelsoverskudd i januar, viser tallene for 2024 en svekkelse sammenlignet med tidligere år, men importen av maskiner og transportmidler økte.
1 måned siden
Norge opplevde en betydelig økning i handelsoverskuddet i februar, som nådde 84,7 milliarder kroner, en økning på 59,2 prosent fra februar 2024. Eksporten steg til 169,8 milliarder kroner, drevet av økte gasspriser som følge av kaldere temperaturer og reduserte gasslagre i Europa. Fastlandseksporten økte også. Samtidig har den norske kronen svekket seg, noe som bidrar til økte eksportinntekter, men også dyrere importvarer. Seniorrådgiver Jan Olav Rørhus fremhever at Norge nyter godt av en fordelaktig prisutvikling, der eksportvarer har høyere prisvekst enn importvarer.
1 måned siden
Norge opplevde rekordhøy import og eksport av tjenester i fjerde kvartal 2024. Importen av tjenester beløp seg til 109 milliarder kroner, mens eksporten var på nesten 127 milliarder kroner, noe som resulterte i en tjenestebalanse på 18 milliarder kroner. Sjøtransporttjenester utgjorde en betydelig del av eksporten, men opplevde en liten nedgang fra forrige kvartal. Mesteparten av importen kom fra EU, Norden og Europa, mens eksporten primært gikk til de samme regionene.
1 måned siden
Kommuneforvaltningen i Norge viser et underskudd på 50 milliarder kroner i 2024, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en økning på 13 milliarder kroner fra året før og det høyeste underskuddet som er målt i kroner. Økningen skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester, samt økte kontantstønader som sosialhjelp. Selv om petroleumsinntektene fortsatt er høye og bokføres for staten, er det totale overskuddet lavere enn i 2023. Økte utgifter til alderspensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd bidrar også til nedgangen.
3 måneder siden
Ferske tall fra SSB viser at prisveksten i Norge dempet seg i 2024, med en årsvekst på 3,1 prosent. Dette er en markant nedgang fra 2023, da prisene steg med 5,5 prosent. Til tross for den generelle nedgangen, fortsatte matvareprisene å øke, spesielt prisen på fisk og sjømat som steg med hele 8,1 prosent. Norges Bank har som mål å redusere den årlige prisveksten til rundt 2 prosent, men de siste årene har den vært høyere, blant annet på grunn av en svakere krone.
2 måneder siden
I 2024 hadde den norske staten inntekter på 52,5 milliarder kroner fra kraftsektoren, en nedgang fra 91,8 milliarder i 2023. Inntektene kommer hovedsakelig fra grunnrenteskatt, selskapsskatt og utbytte fra Statkraft. Kommunene mottar også inntekter fra eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter knyttet til kraftproduksjon. Strømprisene i Sør-Norge falt i 2024, men ligger fortsatt over nivåene før energikrisen. Staten støtter husholdninger gjennom en strømstøtteordning, men det offentlige har hatt betydelige ekstra strømutgifter.
2 måneder siden
Antallet ledige stillinger i Norge har hatt et markant fall. Fra første kvartal 2023 til utgangen av 2024 gikk antallet ned fra 128 000 til 88 500. Nedgangen er størst innen helse-, pleie- og omsorgstjenester, hvor antallet ledige stillinger nesten ble halvert i løpet av 2024. Selv om nivået fortsatt er høyt i et historisk perspektiv, viser tallene en tydelig nedadgående trend. Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at man må tilbake til starten av 2021 for å finne et lignende lavt nivå av ledige stillinger.
3 måneder siden
Norge opplevde en rekordhøy import av egg i 2024, med over 4000 tonn importert, ifølge tall fra SSB. Dette er en syvdobling fra 2023. Spesielt første halvår var preget av høy import grunnet eggmangel, med en topp i mai på 749 tonn. Selv om importen forventes å synke i 2025, vil det fortsatt være et importbehov i første halvår, ifølge Nortura. Nedsatt toll for import av egg er forlenget. Det forventes en økning i salg og tilførsel til eggepakkeriene i 2025.
2 måneder siden
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder om svak vekst i norsk økonomi i 2024. Bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge økte med beskjedne 0,6 prosent. Den samlede BNP-veksten var på 2,1 prosent, drevet av høy aktivitet i utvinningsnæringen. Etterspørsel fra offentlig sektor og økt eksport bidro positivt, mens reduserte investeringer i bolig og næringsbygg samt svakere vekst i privat konsum hadde en negativ innvirkning.
22 dager siden
NVE melder om større kraftoverskudd enn ventet de nærmeste årene, til tross for økt kraftforbruk. Justeringen skyldes at flere prosjekter innen batteri- og hydrogenproduksjon er nedskalert eller avlyst. Elektrifisering av transport, sokkelen og datasentre trekker opp forbruket. Norge ligger etter målet om strømsparing i bygg, og solkraft vokser saktere enn antatt. I 2024 hadde Norge rekordhøy kraftproduksjon og eksporterte mest strøm til Storbritannia.
3 måneder siden
Oslo Børs viser nedgang for første gang i år, hovedsakelig på grunn av fall i shippingaksjer. Shippingindeksen er ned 2,1 prosent, med flere store rederier som opplever kursfall. Oljeprisen holder seg stabil, mens enkelte aksjer som Equinor og Aker BP opplever endringer i anbefalinger fra meglerhus. Lakseoppdretteren Bakkafrost rapporterte høyere slaktevolum enn analytikerne forventet i fjerde kvartal, men lavere enn selskapets egne forventninger for hele 2024. I tillegg har Wenaasgruppen akseptert et bud på Belships, og Seacrest Petroleo har startet en voldgiftssak mot Petrobras.
4 måneder siden
Strømprisene i Norge falt i 2024 sammenlignet med de rekordhøye prisene i 2021-2023, men er fortsatt høyere enn det historiske gjennomsnittet. Sørvest-Norge (NO2) hadde en snittpris på 58 øre/kWh, mens Nord-Norge hadde den laveste med 27 øre/kWh. Mildt vær og mye nedbør bidro til lavere priser, men eksperter forventer at prisene vil stige noe fremover. Strukturelle endringer i Tyskland, som nedleggelse av kjernekraftverk, påvirker prisene i Sør-Norge. Markedet priser strøm for leveranse i 2026 til rundt 55-63 øre/kWh, men fremtidige priser er usikre på grunn av økt industrielt forbruk og det grønne skiftet. Strømstøtteordningen bidrar til å dempe de største prisutslagene.
1 måned siden
Norge opplevde rekordhøy krafteksport i fjor, med 32 TWh sendt til utlandet. Dette resulterte i økte inntekter for Statnett, som genererte over 11 milliarder kroner i flaskehalsinntekter. Fornybar Norge påpeker at den store prisforskjellen mellom Norge og Europa bidro til de økte inntektene, da Norge kunne eksportere strøm dyrt og importere billig. Den økte eksporten skyldes delvis økt kraftproduksjon som følge av mye regn.
3 måneder siden
Norge oppnådde en rekordhøy sjømateksportverdi på 175,4 milliarder kroner i 2024, til tross for utfordringer som kvotekutt og produksjonsproblemer. Eksportvolumet var på 2,8 millioner tonn, det samme som året før, men en svak kronekurs bidro til økt verdi. Laks sto for 70 prosent av eksportverdien, med en ny rekord på 122,9 milliarder kroner, selv om prisene falt. Polen, Danmark og USA var de største markedene, mens Kina hadde størst vekst. Torsk opplevde redusert eksportvolum på grunn av kvotekutt, men økte priser bidro til å dempe nedgangen. Makrell og reker hadde derimot en økning i eksportverdien.