Kraftverk bygget i vernet vassdrag tross advarsler
Et vernet vassdrag i Norge har fått bygget 14 kraftverk etter vernet trådte i kraft. Dette har skjedd til tross for advarsler og bekymringer for miljøet.
Et vernet vassdrag i Norge har fått bygget 14 kraftverk etter vernet trådte i kraft. Dette har skjedd til tross for advarsler og bekymringer for miljøet.
Gaularvassdraget, vernet i 1993 for sine verneverdier innen vannfauna, botanikk, kulturminner, friluft og landbruk, har fått bygget 14 kraftverk etter vernet. Dette gjør det til stedet med flest kraftverk i et vernet vassdrag i Norge. NVE, som har ansvaret, ble advart flere ganger av Fylkesmannen, spesielt i 2002 da Fylkesmannen mente det burde være nok etter sju kraftverk var bygget.
Ytterligere sju ble likevel tillatt. Vannforsker Susanne Schneider fra Niva påpeker miljøpåvirkning, som økt mosevekst, og kaller det et paradoks at kraftverk uten konsesjon og konsekvensutredning tillates i vernede områder.
NVEs Inga Katrine Johansen Nordberg erkjenner at forvaltningspraksis har endret seg siden 2009, da krav om vurdering av samlet belastning kom, og at noen saker kanskje ville blitt vurdert annerledes i dag. NVE vurderer påvirkning på verneverdier, ikke kost-nytte basert på strømproduksjon for de minste kraftverkene.
Susanne Schneider
Inga Katrine Johansen Nordberg
NVE
NRK
Niva
Fylkesmannen
Stortinget
Norge
Jostedalsbreen
Gaular
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Donald Trump har oppfordret til en 30-dagers våpenhvile i Ukraina, noe president Zelenskyj er åpen for. Norges statsminister Støre og Finlands president har hatt samtaler med både Trump og Zelenskyj om initiativet. Samtidig har Ukrainas nasjonalforsamling ratifisert en tiårig mineralavtale med USA, som gir amerikanske selskaper fortrinnsrett til utvinning av ukrainske naturressurser og etablerer et felles fond for gjenoppbygging.
Kardinal Robert Francis Prevost (69) fra Chicago er valgt til ny pave for Den katolske kirke og tar navnet Leo XIV. Valget av den første nordamerikanske paven kom overraskende. Han beskrives som en brobygger som ventes å videreføre pave Frans sitt arbeid med fokus på sosiallære og rettferdighet for fattige. Hvit røyk steg opp fra Vatikanet etter fire avstemninger.
Regjeringen har lagt frem Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som identifiserer Russland som hovedtrusselen og anerkjenner usikkerhet knyttet til USA. Strategien vektlegger styrking av Forsvaret og sivil beredskap, med økt fokus på Svalbard. Statsminister Støre har presisert at målet er å forberede seg på at krig kan ramme, ikke å sende et krigsbudskap. Strategien har fått kritikk for å være vag om finansiering og konkrete nye tiltak.
USA og Storbritannia har kunngjort en ny, omfattende handelsavtale, som president Trump beskriver som stor og spennende. Avtalen, som blant annet inkluderer et stort flykjøp, har gitt positive utslag på børsene. Samtidig vedvarer globale handelsspenninger: EU har klaget USA inn for WTO over tollsatser, Trumps tollkrig fører til kraftig nedgang i vareflyten mellom USA og Kina, og Kina har iverksatt økonomiske stimulanser før nye handelssamtaler med USA.
Forholdet mellom India og Pakistan er svært anspent etter en rekke angrep og kamper i Kashmir-regionen. India anklager Pakistan for angrep i Indisk Kashmir, mens Pakistan hevder å ha påført indiske styrker tap. Minst 13 sivile skal være drept i pakistanske angrep. Situasjonen, som beskrives som den verste på over to tiår, har ført til stengte flyplasser og krisemøter, og øker frykten for eskalering. Falske videoer av nedskutte jagerfly har også sirkulert.
Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet er valgt til ny LO-leder etter en turbulent kongress. Hun signaliserer at LOs hovedprioritet er å sikre rødgrønt flertall ved valget i 2025, og definerer Høyre og Frp som hovedfiender. Valget og LOs økonomiske støtte til venstresiden har skapt debatt. Endringene i LO-ledelsen kan også føre til at Arbeiderpartiets sentralstyre midlertidig mangler de tradisjonelle LO-toppene.
