En ny studie fra Akershus Universitetssykehus (Ahus) viser at uvaksinerte covid-19-pasienter hadde lavere risiko for å utvikle hjertesykdom i løpet av de første ni månedene etter sykehusinnleggelse, sammenlignet med pasienter innlagt med lungebetennelse. Studien utfordrer tidligere bekymringer om økt risiko for hjerte- og karsykdommer etter covid-19.
Selv om myokarditt forekom hyppigere hos covid-19-pasienter, var det en sjelden tilstand sammenlignet med hjerteinfarkt og hjertesvikt. Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at studien er begrenset til uvaksinerte pasienter smittet før vaksinasjon, og at situasjonen i dag er annerledes.
FHI anbefaler fortsatt vaksinering for risikogrupper og understreker viktigheten av å følge generelle råd for å forebygge hjerte- og karsykdom.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny studie fra Universitetssykehuset i Nord-Norge sår tvil om Norges valg av HPV-vaksinen Cervarix. Studien viser at vaksinen har begrenset effekt mot andre høyrisiko HPV-typer enn 16 og 18, selv om den gir god beskyttelse mot disse. Dette står i kontrast til Gardasil9, som beskytter mot ni ulike HPV-typer. Til tross for dette har Norge valgt Cervarix på grunn av lavere pris. Studien viser at et bredere vaksinevalg potensielt kan redusere antall kvinner som trenger behandling for forstadier til livmorhalskreft. Overlege Sveinung Sørbye mener at de fleste er enige om at Gardasil9 er en bedre vaksine, og at det kan diskuteres om den billigste er god nok i norsk setting.
1 måned siden
En ny studie viser at slankemedisinen Wegovy reduserer risikoen for hjerteinfarkt og slag hos overvektige pasienter med hjerte- og karsykdom. Studien, kalt SCORE, undersøkte effekten av semaglutid 2,4 mg (Wegovy) på nesten 28.000 pasienter. Resultatene viste at brukere av medisinen hadde betydelig lavere risiko for hjerteinfarkt, slag eller død sammenlignet med ikke-brukere. Den høyeste dosen reduserte også risikoen for sykehusinnleggelse for hjertesvikt. Kort oppfølgingstid gjør det vanskelig å vurdere langtidseffektene. Studien bygger videre på tidligere forskning som viser positive effekter av semaglutid.
4 måneder siden
En ny svensk studie har funnet en sammenheng mellom melkeinntak og økt risiko for hjertesykdom hos kvinner. Studien, som fulgte 60 000 kvinner og 40 000 menn over 30 år, viser at risikoen for hjertesykdom øker med mengden melk kvinnene drikker. Det ble ikke funnet en tilsvarende sammenheng hos menn eller ved inntak av fermenterte meieriprodukter som ost og yoghurt. Forskere understreker at funnene er foreløpige og at det er behov for mer forskning før man kan gi konkrete kostholdsråd. De advarer også mot å trekke forhastede konklusjoner basert på denne ene studien, men antyder at kvinner kan ha nytte av å velge fermenterte melkeprodukter fremfor søtmelk.
2 måneder siden
Ny forskning fra Harvard viser at muskelfett er en viktig markør for fremtidig risiko for hjerte- og karsykdom, uavhengig av kroppsmasseindeks (BMI). Studien fulgte over 600 pasienter og fant at de med mye muskelfett hadde større sannsynlighet for å utvikle hjertesykdommer. Tidligere har forskere fokusert på bukfett som en risikofaktor, men denne studien tyder på at fett i musklene også er en betydelig risiko, selv hos de uten høyt bukfettnivå. Det er foreløpig uklart hvordan man best kan redusere muskelfett, men både trening og vektreduksjon kan være effektive metoder. BMI alene er en mangelfull måte å stille en diagnose på, ifølge forskere.
4 måneder siden
En ny norsk studie fra FHI analyserte data fra 4,6 millioner nordmenn mellom 2021 og 2023, og fant en klar sammenheng mellom koronavaksinasjon og dødelighet. Studien viser at de som tok koronavaksine hadde en betydelig lavere dødelighet i alle aldersgrupper, sammenlignet med uvaksinerte. Spesielt blant menn var forskjellene store. I aldersgruppen 18-44 år var dødeligheten 30 prosent høyere blant uvaksinerte. Studien er omfattende, men tar ikke høyde for sosiale forskjeller eller helseatferd mellom gruppene. FHI understreker at funnene styrker tidligere forskning om koronavaksinens effekt.
4 måneder siden
Folkehelseinstituttet (FHI) forventer økning i smitte av både influensa og covid-19 i løpet av vinteren. Til tross for at vaksiner er tilgjengelige, har færre enn ønskelig i risikogruppene og blant eldre over 65 år benyttet seg av tilbudet. En studie fra FHI viser at eldre mister beskyttelse mot covid-19 raskere enn yngre, noe som gjør oppfriskningsdoser spesielt viktig. Målet er 75 prosent vaksinedekning, men mange kommuner ligger langt under dette. Vaksinasjon er ansett som det viktigste tiltaket for å forebygge alvorlig sykdom og død. Influensavaksinen oppdateres årlig og gir beskyttelse mot ulike virusvarianter.
2 måneder siden
Professor Jarle Aarstad skaper debatt ved å hevde at unge som ikke tok koronavaksinen, gjorde et godt valg. Han begrunner dette med studier, inkludert egen forskning, som han mener viser økt dødelighet blant vaksinerte. Professor Gunnveig Grødeland avviser Aarstads konklusjoner og kritiserer hans bruk av ikke-fagfellevurdert forskning og feiltolkning av data. Hun påpeker også at han sammenligner vaksiner fra ulike land uten å ta høyde for forskjellene. Smitteverndirektør i FHI, Preben Aavitsland, støtter Grødelands kritikk og avviser at vaksinasjon har bidratt til overdødelighet i Norge. Aarstad står fast ved sine påstander og mener det er vanskelig å publisere kritikk mot koronavaksinasjon.
4 måneder siden
Fastleger og Folkehelseinstituttet melder om høysesong for luftveisinfeksjoner, spesielt mykoplasma og rhinovirus. Det er ikke uvanlig å oppleve å bli syk på nytt rett etter en infeksjon, eller å henge etter i ukevis etter en sykdomsperiode. Dette skyldes ofte at kroppen er svekket og mer mottakelig for ny smitte, eller at man er smittet med et virus kroppen ikke har antistoffer mot. Hvor ofte man blir syk varierer fra år til år, og påvirkes av immunforsvar, stress og alder. Råd for å redusere risiko inkluderer nok søvn, stressmestring, fysisk aktivitet og sunt kosthold. Ved tydelige symptomer bør man holde seg hjemme for å beskytte andre.
4 måneder siden
En ny norsk studie gir håp for personer med long covid. Studien, utført ved Kysthospitalet i Stavern, fokuserer på pasientenes mestring og funksjonsevne, heller enn å kun dempe symptomer. Pasientene oppmuntres til å utforske aktiviteter de savner, og resultatene viser at dobbelt så mange ble friske med denne behandlingen sammenlignet med de som ikke fikk den. Inger-Johanne Thorstein, en av pasientene, ble frisk etter kun to timer med behandling. Studien viser at det er fullt mulig å bli frisk fra long covid, og overlege Tom Farmen Nerli håper behandlingen kan brukes bredere. Studien har fått støtte fra FHI, selv om det er uenighet rundt long covid.
1 måned siden
En ny studie viser at søvnmangel og nattevakter øker risikoen for vanlige infeksjoner. Forskningen, basert på data fra norske sykepleiere, indikerer at de med lite søvn har betydelig høyere risiko for å bli forkjølet, og at risikoen for lungebetennelse og mage-tarm-infeksjoner også øker med søvnunderskuddet. Skiftarbeid, spesielt nattskift, er assosiert med økt infeksjonsrisiko. Forskerne understreker viktigheten av tilstrekkelig søvn for immunhelsen og foreslår optimalisering av skiftmønstre for helsepersonell. Studien er begrenset til kvinnelige sykepleiere over 30 år og funnene kan dermed ikke automatisk sies å gjelde menn, yngre sykepleiere eller andre yrker.
3 måneder siden
En ny studie viser en kraftig økning i ME/CFS-tilfeller etter covid-19-pandemien. Forekomsten er 15 ganger høyere enn før, og smittede har fem ganger høyere risiko for å utvikle tilstanden. Studien, som analyserte data fra RECOVER-prosjektet, fant at 2,7 prosent av de smittede utviklet ME/CFS, sammenlignet med 0,6 prosent i kontrollgruppen. Forskere understreker viktigheten av å anerkjenne ME/CFS som en mulig konsekvens av covid-19, selv etter milde infeksjoner. Det er også en økning i fastlegekonsultasjoner knyttet til utmattelse. Long covid utgjør fortsatt en betydelig risiko, selv for vaksinerte, og risikoen er høyere enn tidligere antatt.
3 måneder siden
En studie ved Kysthospitalet i Stavern viser at mange pasienter med long covid opplevde markant bedring etter en behandling som kombinerer legetime og individuell oppfølging av fysioterapeut. Koronaforsker Arne Søraas roser studien, men mener at de fleste pasientene ikke vil bli helt friske med denne tilnærmingen, da han mener det er viktig å finne de biologiske årsakene til plagene. Overlege Tom Farmen Nerli er uenig og mener behandlingen kan hjelpe mange, og at den ikke er rent psykologisk. Norsk Covidforening er kritisk til studien og mener det er uetisk å fremheve en metode som kan gjøre noen sykere. Studien inkluderte 310 pasienter, hvorav halvparten fikk behandling.
1 måned siden
En ny studie publisert i Journal of the American Heart Association viser at å begrense TV-titting til under én time daglig kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, spesielt for personer med genetisk risiko for type 2-diabetes. Forskere analyserte data fra over 340.000 britiske menn og kvinner over en periode på 14 år, og fant at de som så to timer eller mer TV daglig hadde en 12 prosent høyere risiko for å utvikle slike sykdommer. Studien konkluderer med at redusert TV-titting og økt fysisk aktivitet kan forbedre hjertehelsen uavhengig av genetisk bakgrunn.
4 måneder siden
Folkehelseinstituttet (FHI) melder om økende influensasmitte, men forventer ikke smittetoppen før i februar. Samtidig øker smitten av RS-virus, mens mykoplasma og rhinovirus er på vei ned. Covid-19-smitten har holdt seg stabil. FHI oppfordrer til å ta hensyn til smitte i juleselskaper, spesielt overfor spedbarn, kronisk syke og eldre. De anbefaler å unngå unødvendig kontakt med risikogrupper ved luftveissymptomer, og understreker at utendørs aktiviteter reduserer smitterisiko. Det er forventet mer smitte i ukene som kommer, men mest smitte etter nyttår. FHI anbefaler risikogrupper å vaksinere seg mot covid-19 og influensa.
3 måneder siden
En ny studie viser at tidspunktet for kaffedrikking kan påvirke helsen. Studien fulgte over 40 000 voksne i USA i nesten ti år. Resultatene viser at de som drakk kaffe om morgenen hadde lavere risiko for å dø, spesielt av hjertesykdommer, sammenlignet med de som drakk kaffe hele dagen. Forskere fant at morgendrikkere hadde 16 prosent lavere sannsynlighet for å dø og 31 prosent lavere risiko for å dø av hjertesykdom. Studien antyder at kaffedrikking om ettermiddagen eller kvelden kan forstyrre søvn og hormonnivåer, noe som kan påvirke helsen negativt. Det trengs mer forskning for å bekrefte funnene.