En kronikk i nettavisen tar et oppgjør med fenomenet «snikskryting» i norsk kultur, spesielt knyttet til sommerferier. Forfatteren, som er fransk, beskriver en situasjon der sjefen hennes snikskryter om en luksusferie, mens forfatteren selv hadde en utfordrende campingtur.

Hun argumenterer for at snikskryting, definert som å få privilegier til å høres ut som byrder, er en av de verste sidene ved norsk kultur. Dette er spesielt skadelig i en tid med økende levekostnader, da det kan føre til at folk føler seg utenfor, skammer seg, eller pådrar seg gjeld for å opprettholde en fasade.

Forfatteren mener at ærlighet om egen økonomi og ferieplaner er en sunnere tilnærming for fellesskapet, og at snikskryting kan være «gift for fellesskapet» ved å fremme sammenligning og falskhet.