En islandsk rettssak om boliglånsrenter har skapt usikkerhet rundt norske bankers rentehevinger. Et islandsk par klaget på ulovlig renteheving og fikk støtte i EFTA-domstolen, som mente rentejusteringene ikke var transparente nok.
Flere norske forbrukere har også klaget, og Forbrukertilsynet mener norske regler er urimelige. Saken dreier seg om hvorvidt rentejusteringene er forståelige for forbrukere, slik boliglånsdirektivet krever.
Finans Norge har bedt Justisdepartementet vurdere saken. Konsekvensene kan være store, da de fleste nordmenn har flytende rente.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Forbrukertilsynet mener at bankenes praksis for å endre boliglånsrenten er ulovlig og krever en gjennomgang av regelverket. Dette kommer etter en dom fra EFTA-domstolen som konkluderte med at banker på Island har endret renten ulovlig. Forbrukertilsynet mener at dagens regler er for uklare og gir bankene for mye skjønn, noe som gjør det vanskelig for forbrukerne å forstå renteendringene. Finans Norge erkjenner usikkerheten og har bedt om en lovutredning fra Finansdepartementet og Justisdepartementet. Justisdepartementet koordinerer den videre oppfølgingen av saken.
3 måneder siden
Forbrukertilsynet har uttrykt bekymring for at norske banker ulovlig har endret flytende renter. En avgjørelse fra EFTA-domstolen, som konkluderte med at rentereglene på Island brøt loven, har skapt presedens. Forbrukere kan nå klage på rentehevinger med EFTA-uttalelsen som grunnlag. Flere har allerede klaget til Finansklagenemnda. Forbrukerrådet anbefaler å først klage direkte til banken. Hvis det ikke fører frem, kan man klage til Finansklagenemnda. Nemnda vil behandle saken og gi en avgjørelse. Dersom banken ikke aksepterer avgjørelsen, må de dekke saksomkostningene ved en eventuell rettssak.
3 måneder siden
Forbrukertilsynet mener at norske bankers praksis med å endre flytende boliglånsrente er ulovlig, etter en lignende dom i EFTA-domstolen. Finans Norge har foreslått alternativer som fastrente og referanserente, men ser ulemper med begge. Referanserente kan svinge mye og gjøre det uforutsigbart for låntaker, mens fastrente er mindre populært fordi flytende rente historisk sett har vært rimeligere. Justisdepartementet skal nå vurdere saken og hente inn innspill fra relevante aktører, og en lovutredning kan bli nødvendig.
1 måned siden
Petter Omland har klaget Handelsbanken inn for Finansklagenemnda, og mener bankens boliglånsavtale har uklare vilkår som gir banken for stor frihet til å heve renten. Omland, som er stipendiat og forsker på privatrett, mener dette kan føre til store erstatningskrav mot bankene. Klagen følger i kjølvannet av en EFTA-dom som ga et islandsk par medhold i en lignende sak. Dommen har ført til at flere norske forbrukere har klaget på sine banker for det de mener er ulovlige rentehevinger. Handelsbanken har ikke kommentert saken.
1 måned siden
En økende andel nordmenn tviler på at Norges Bank vil senke renten, og viser til global usikkerhet og økende inflasjon. Boligmarkedsbarometeret fra NBBL viser en halvering i andelen som forventer rentekutt siden årsskiftet. Økonomer peker på høyere konsumprisvekst enn forventet og geopolitisk uro som årsaker til at Norges Bank trolig vil utsette et rentekutt. Selv om enkelte mener et kutt ville være fornuftig for å opprettholde forutsigbarhet, er det nå en overvekt av skepsis til snarlige rentelettelser.
1 måned siden
Artikkelen omhandler spenningen før Norges Banks rentemøte. Markedet er usikkert på om renten vil bli kuttet, holdt uendret, eller til og med hevet. Handelsbankens sjeføkonom Marius G. Hov argumenterer for en renteheving til 4,75 prosent, basert på høyere lønnsvekst og kjerneinflasjon enn forventet. Han mener debatten i liten grad har handlet om muligheten for en renteøkning, til tross for at hans modell tilsier at det burde vært gjort. Usikkerheten er stor, spesielt fordi Norges Bank tidligere har signalisert et mulig rentekutt i mars.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler usikkerhet rundt fremtidige rentekutt i Norge, som påvirkes av økende lange renter internasjonalt. Markedet priser inn risiko knyttet til Donald Trumps varslede politikk, som forventes å være inflasjonsdrivende. Dette har ført til at forventningene til antall rentekutt er dempet, og det er en risiko for at rentene kan stige igjen. Norges Bank har blitt kritisert for å være trege med rentekutt, mens andre land allerede har gjennomført flere kutt. Utviklingen i lange renter i Sverige og USA påvirker også norske renter, og økonomer mener Trumps politikk kan tvinge sentralbanker til å revurdere planlagte rentekutt.
2 måneder siden
LO krever at finansminister Jens Stoltenberg evaluerer Norges Banks rentepolitikk. LO-økonom Roger Bjørnstad mener renten har vært for høy for lenge, og at Norges Bank overfokuserer på importert inflasjon. Han frykter sentralbanken vil gjenta feilen ved en potensiell handelskrig, hvor økte priser vil ramme norske husholdninger. Bjørnstad mener at å motvirke eksternt prissjokk med høyere rente vil forverre situasjonen.
1 måned siden
Det er stor usikkerhet knyttet til Norges Banks kommende rentebeslutning. Sentralbanksjefen signaliserte tidligere et mulig rentekutt i mars, men høyere inflasjonstall har ført til økt tvil. En undersøkelse blant ti økonomer viser at flertallet nå ikke forventer et rentekutt. De som likevel tror på et kutt, argumenterer med at lønns- og prisveksten er på vei ned. Norges Bank vil også presentere en pengepolitisk rapport som gir en indikasjon på fremtidige renteendringer, men også her er det uenighet blant økonomene om den mest sannsynlige utviklingen.
1 måned siden
Økonomer er usikre før Norges Banks rentebeslutning. Norges Banks Regionalt Nettverk-rapport viser at veksten har tiltatt. Seniorstrateg Dane Cekov mener modellverktøyet indikerer at renten burde heves, men tror Norges Bank vil bruke skjønn og la renten ligge uendret. Han viser til at høyere prisvekst og solid lønnsvekst trekker renteutsiktene opp. Flere økonomer, som Handelsbanken og Swedbank, har snudd og tror ikke lenger på rentekutt i mars. Swedbank mener argumentene for et rentekutt har svekket seg. SEB anslår 50/50 sjanse for rentekutt.
3 måneder siden
Det er uenighet om kundeutbytteordningen i sparebanker, en ordning som potensielt berører 1,3 millioner norske bankkunder. Sparebankutvalget har foreslått å fjerne kundeutbytte, noe som har ført til debatt. Simen Munter, direktør i Clinsj, hevder at bankene som tilbyr kundeutbytte, ikke har de mest fordelaktige lånebetingelsene. Simen Eilertsen, konserndirektør i Bulder, tilbakeviser dette og får støtte fra Renteradar, som mener kundene får gode betingelser i tillegg til utbytte. Munter står fast ved at kundeutbytte skaper forvirring og hindrer konkurranse, mens Renteradar mener bankene bør få fortsette med utbytteordningen, da de ikke finner signifikante renteforskjeller mellom banker med og uten kundeutbytte.
3 måneder siden
Norges Bank har besluttet å holde renten uendret i januar, men signaliserer et mulig rentekutt i mars. Sjeføkonomer reagerer på sentralbankens bruk av to ulike formuleringer om sannsynligheten for rentekutt, noe som skaper unødvendig usikkerhet. Markedet forventer et første rentekutt i mars, men er usikre på hvor mange kutt det vil bli i løpet av året. Boligmarkedet er sterkt avhengig av rentekutt, og det er knyttet stor spenning til hva sentralbanken kommuniserer i mars. De fleste økonomer forventer tre eller fire rentekutt i 2025, med første kutt i mars.
3 måneder siden
Sparebankutvalget har foreslått å fjerne kundeutbytte fra norske banker, noe som har ført til sterke reaksjoner fra kunder. Mange kunder ser på utbyttet som et viktig bidrag i en dyrtid, og mener det er mer rettferdig enn høye bonuser til toppledere. Samtidig hevder noen at kundeutbytte er konkurransevridende og gjør lån dyrere. Boliglånstjenesten Clinsj påpeker at bankene som gir utbytte ofte har dårligere priser enn de som ikke gjør det. Bulder har mottatt et stort antall tilbakemeldinger fra kunder som ønsker å beholde ordningen. DNB mener på sin side at kundeutbytte reduserer konkurransen. Utredningen er nå sendt på høring, og Finansdepartementet skal ta en endelig avgjørelse.
2 måneder siden
Styreleder i Finanstilsynet, Finn Arnesen, hadde en privat klagesak mot DNB vedrørende et boliglån fra 2016. Arnesen mente DNB urettmessig hadde hevet renten på lånet. Etter en henvendelse fra DNBs juridiske direktør, Audun Moen, hvor Moen ba om et møte for å diskutere Arnesens rolle som styreleder opp mot den private tvistesaken, valgte Arnesen å trekke klagen. Arnesen begrunnet dette med at han ikke ønsket at tvisten skulle skade tilliten til Finanstilsynet. DNB forklarte at bakgrunnen for henvendelsen var sakens prinsipielle karakter.
2 dager siden
En ny undersøkelse viser stor usikkerhet blant nordmenn om fremtidens boliglånsrenter. Samtidig forventer flertallet fortsatt stigende boligpriser.