Tyskland truer Russland med strengere sanksjoner
Tyskland og vestlige allierte truer Russland med skjerpede sanksjoner dersom de ikke godtar en våpenhvile. Russland avfeier trusselen og sier de er forberedt.
Tyskland og vestlige allierte truer Russland med skjerpede sanksjoner dersom de ikke godtar en våpenhvile. Russland avfeier trusselen og sier de er forberedt.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron og britenes statsminister Keir Starmer, var nylig i Kyiv. Derfra uttalte Merz i et intervju at Russland vil møte langt strengere vestlige sanksjoner dersom president Vladimir Putin ikke godtar et forslag om 30 dagers våpenhvile.
Ukraina har allerede akseptert forslaget, men ledelsen i Kreml stiller betingelser. Merz understreket at strengere sanksjoner vil følges av fortsatt massiv politisk, økonomisk og militær hjelp til Ukraina.
Russlands president Putins talsmann, Dmitrij Peskov, avviste trusselen om skjerpede sanksjoner som nytteløs. Peskov hevdet at Russland allerede har forberedt seg på slike tiltak og vet hvordan de skal redusere konsekvensene.
Friedrich Merz
Emmanuel Macron
Keir Starmer
Vladimir Putin
Dmitrij Peskov
Kreml
Tyskland
Russland
Kyiv
Frankrike
Storbritannia
Ukraina
India og Pakistan har utvekslet rakettangrep etter en periode med økt spenning og trefninger i Kashmir. En våpenhvile ble kunngjort, med USAs president Trump som hevdet å ha meglet frem avtalen, men kort tid etter ble det rapportert om eksplosjoner. Konflikten har eskalert ytterligere med gjensidige angrep på militære mål, og Pakistan har stengt sitt luftrom midlertidig. Eksperter advarer om at situasjonen er spesielt farlig og vanskelig å deeskalere, mens G7-landene oppfordrer til dialog.
Lederne for Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Polen besøkte Kyiv lørdag for å møte Ukrainas president Zelenskyj. Målet var å diskutere en mulig 30-dagers våpenhvile i konflikten med Russland. Ukraina har signalisert vilje til en betingelsesløs våpenhvile, mens Russland krever full stans i vestlige våpenleveranser som betingelse. De europeiske lederne, som også var i kontakt med USAs president Trump, oppfordrer Russland og USA til å inngå en våpenhvile for å muliggjøre fredssamtaler.
En intensivert israelsk militæroffensiv på Gazastripen, som Israels finansminister beskriver som «total ødeleggelse», møter sterk kritikk internt i Israel. Familier til israelske gisler frykter offensiven setter gislenes liv i fare og krever en våpenhvileavtale. Samtidig anklager Israels tidligere forsvarssjef og forsvarsminister, Moshe Yaalon, regjeringen for å planlegge etnisk rensing og krigsforbrytelser i Gaza, inkludert tvangsforflytning av befolkningen.
En føderal dommer har midlertidig stanset Donald Trumps planer om omfattende masseoppsigelser i 21 amerikanske departementer, da administrasjonen mangler lovhjemmel. Samtidig har Trump beordret justisdepartementet å etterforske to tidligere høytstående medarbeidere som har vært kritiske til ham. I tillegg har Trump bedt om en prosess for å innføre 100 prosent toll på utenlandskprodusert film, noe som skaper usikkerhet i filmbransjen.
Norge nærmer seg en avgjørelse om kjøp av fem til seks nye fregatter, en investering på rundt 125 milliarder kroner, for å overvåke aktivitet langs norskekysten. Samtidig har Fensfeltet i Telemark, Europas største forekomst av sjeldne jordarter, blitt diskutert mellom finansminister Jens Stoltenberg og USAs president Donald Trump. Stoltenberg understreket mineralenes betydning for grønn teknologi og forsvar, og behovet for å unngå handelshindringer.
Planlagte datasentre i Norge har reservert nettkapasitet som kan medføre et årlig strømforbruk høyere enn alle norske husholdninger til sammen. Dette skaper debatt om kraftbruk og nasjonal beredskap. Samtidig varsler Statnett om et betydelig økt strømforbruk i Midt-Norge, drevet av industriprosjekter, som vil overstige dagens produksjonskapasitet og kreve både mer kraftproduksjon og oppgradering av strømnettet i regionen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
