Europeiske ledere i Kyiv for våpenhvile-samtaler
Tre europeiske ledere har ankommet Ukrainas hovedstad Kyiv. Målet er å diskutere en mulig 30-dagers våpenhvile med ukrainske og polske ledere.
Tre europeiske ledere har ankommet Ukrainas hovedstad Kyiv. Målet er å diskutere en mulig 30-dagers våpenhvile med ukrainske og polske ledere.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer ankom Ukrainas hovedstad Kyiv lørdag morgen.
De tre europeiske lederne er i Kyiv for å delta i samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelensky og Polens statsminister Donald Tusk.
Hovedformålet med dette møtet er et felles forsøk på å forhandle frem og etablere en våpenhvile som skal vare i 30 dager.
Friedrich Merz
Emmanuel Macron
Keir Starmer
Donald Tusk
Volodymyr Zelensky
Kyiv
Ukraina
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert med gjensidige rakettangrep og minst 48 dødsfall. USAs president Trump hevder å ha meglet frem en våpenhvile, bekreftet av Pakistan, men ikke India. Eksperter advarer om en farlig og annerledes situasjon, vanskelig å deeskalere grunnet hendelsenes synlighet og sterkt hjemlig press på begge sider. G7-landene oppfordrer til dialog.
Ledere fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Polen møtte Ukrainas president Zelenskyj i Kyiv for å diskutere en 30-dagers våpenhvile. Ukraina er villig, men Russland krever stans i vestlige våpenleveranser. De europeiske lederne, som også snakket med USAs president Trump, oppfordrer Russland og USA til å godta våpenhvilen for å muliggjøre fredssamtaler, og er klare til å øke støtten til Ukraina inntil en varig våpenhvile aksepteres.
En intensivert israelsk militæroffensiv i Gaza, beskrevet som «total ødeleggelse», møter sterk kritikk internt i Israel. Familier til gisler frykter for deres sikkerhet og mener en våpenhvile er eneste løsning. Israels tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon kaller planen om å erobre Gaza og drive innbyggerne sørover en krigsforbrytelse og etnisk rensing, og anklager regjeringen for å ha mistet kontakten med jødisk moral og Israels interesser.
Norske myndigheter nærmer seg en avgjørelse om kjøp av fem til seks nye fregatter, en investering estimert til 125 milliarder kroner. Skipene skal erstatte dagens fregatter og primært overvåke russisk aktivitet. Fire land konkurrerer om kontrakten, og Norge vektlegger leveransetid, kostnader, strategisk samarbeid og fordeler for norsk industri. Forsvarsministeren bekrefter at prosessen er i rute.
Ukrainas sikkerhetstjeneste (SSU) hevder å ha avslørt et ungarsk militært spionnettverk i Zakarpatska-regionen, og har pågrepet to ukrainske statsborgere. Dette er ifølge SSU første gang et NATO-lands spionnettverk er avslørt i Ukraina. Hendelsen har ført til gjensidig utvisning av diplomater mellom de to landene. Ungarn avviser anklagene som propaganda. Forholdet mellom landene er allerede anspent.
Planlagte datasentre i Norge har reservert nettkapasitet tilsvarende et årlig strømforbruk som overgår alle norske husholdninger. Samtidig varsler Statnett om et betydelig økt kraftbehov i Midt-Norge, drevet av nye kraftkrevende industriprosjekter. Mens Statnett planlegger nettforsterkninger, er planlagt ny kraftproduksjon i Midt-Norge lavere enn forbruksplanene, noe som indikerer behov for mer utbygging. Rødt kritiserer datasentrenes kraftsluk, mens NHO ser dem som kritisk infrastruktur.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
