Artikkelen er en personlig beretning fra en forfatter som slet med alvorlig spiseforstyrrelse og psykisk uhelse i mange år. Forfatteren beskriver hvordan en følelse av annerledeshet, delvis knyttet til å være skeiv, bidro til at mat ble en mestringsstrategi og et fristed. Til tross for fysiske endringer, var det få som spurte om den underliggende årsaken.

Artikkelen argumenterer for at spiseforstyrrelser og psykisk uhelse rammer langt flere enn det snakkes om, spesielt minoritetsmenn, unge med minoritetsspråklig bakgrunn og skeive. Disse gruppene opplever ofte minoritetsstress som kan forsterke risikoen, og de sliter i stillhet på grunn av manglende åpenhet og tilpasset hjelp.

En rapport fra Menon Economics og ROS anslår at 88 000 nordmenn har en spiseforstyrrelse. Forfatteren understreker at det haster med å sikre lavterskeltilbud og helsetjenester som møter hele mangfoldet, og oppfordrer voksne til å tørre å spørre hvordan folk har det, uavhengig av bakgrunn.