Jon Fosses språk byr på store oversetterutfordringer

Jon Fosses litterære verk, som nå utgis i et "sinnssykt mange" land etter nobelprisen, presenterer komplekse oversettelsesproblemer. Fire oversettere fra ungarsk, italiensk, arabisk og hindi diskuterte disse utfordringene under Fossefestivalen. Eva Dobos forklarer at ungarsk mangler kjønnsspesifikke pronomen, noe som gjør Fosses hyppige bruk av "ho" og "han" vanskelig; hun løser dette ved å bruke karakterenes navn som "Alida" og "Asle".

Margherita Podesta Heir fra Italia påpeker at romanske språk må velge kjønn for "skodespelar", og at Fosses vestnorske stillhet oppleves pinlig i italiensk kultur. Lokale ord som "Strilepolet" er også en stor nøtt, og i motsetning til Knausgård tillater ikke Fosses rytme kulturelle forklaringer. Sherin Wahab, som oversetter til arabisk, må bygge bro over en stilistisk avgrunn, da arabisk litteratur foretrekker utsmykning fremfor Fosses ordknappe stil.

Hun måtte også avklare med forlaget om sexscener skulle beholdes. Astrid Ghosh, som oversetter til hindi, sliter med ufullstendige setninger og Fosses uortodokse tegnsetting, da hindi krever verbet sist og ikke skiller mellom store og små bokstaver. Oversetterne er enige om at Fosses tekster, selv om de kan virke enkle, ofte skjuler filosofisk dybde og krever trofast gjengivelse for å eksponere leserne for andre kulturer og væremåter.