I denne artikkelen deler en kvinne sin personlige historie om å leve med udiagnostisert autisme i 39 år. Hun beskriver en konstant følelse av å være annerledes, utenfor og mislykket, samt utfordringer med å passe inn i samfunnet og arbeidslivet.

Manglende kunnskap om autisme førte til feildiagnoser og vanskeligheter med å finne sin plass. Da hun endelig fikk diagnosen, opplevde hun en ny forståelse av seg selv, økt selvrespekt og en aksept for sine begrensninger.

Hun avslutter med å reflektere over viktigheten av inkludering og selvaksept, og beskriver seg selv som en «helt kurant autist».