Norge bruker milliarder på subsidier: Alle partier involvert

Norges omfattende subsidiepraksis har nådd spaltene i Financial Times, som fremstiller landets valgkamp som eksotisk gitt den store oljeformuen. Offentlig forbruk er et sentralt tema, og prosjekter som Stad skipstunnel symboliserer ifølge professor Einar Lie en løssluppen pengebruk. Selv om grønne initiativer som batterifabrikker og havvind utgjør en del, er de langt fra den eneste formen for næringsstøtte. Ifølge Regjeringens Finanspolitiske råd bruker Norge rundt 90 milliarder kroner på ulike støtteordninger. Politikere kritiserer ofte subsidier de misliker, mens egen støtte omtales som «langsiktige konkurransevilkår».

Landbruket mottar nesten 38 milliarder kroner, inkludert importvern. Sjøfart og skipsbygging subsidieres med over 2 milliarder, hvorav 2,3 milliarder går til å sikre norske sjøfolk, i tillegg til en lukrativ rederibeskatning. CO₂-kompensasjonsordningen koster nesten 7 milliarder for å skjerme industrien fra EUs kvotesystem. Selv oljenæringen har fått en gunstig pakke som økonomer anser som en subsidie. Indirekte skattesubsidier finnes også, som lavere merverdiavgift for kinoer, treningssentre, fornøyelsesparker, aviser og bøker.

Elbil-subsidier har ført til store tapte inntekter over flere år og opprettholdes selv med en elektrisk bilpark. Norge subsidierer også motstridende formål, som økt strømforbruk via Norgespris og samtidig strømsparing, samt sunt kosthold via Folkehelseinstituttet og kjøttforbruk gjennom landbrukspolitikken. Maritime aktører forsvarer støtten med at den forhindrer utflagging og utenlandsk arbeidskraft. Artikkelen konkluderer med at alle subsidier må inkluderes i debatten om offentlig pengebruk.