Rødgrønn skattepolitikk: Økonomiske utfordringer og løftebrudd

En potensiell fremtidig rødgrønn regjering, omtalt som en «eventyrblanding» av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV og Rødt, møter kritikk for sin økonomiske politikk. Siden Jonas Gahr Støre ble statsminister i september 2021, har styringsrenten økt fra 0 til 4,5 prosent, og prisene har steget 18,2 prosent.

Strømprisene har også økt dramatisk, fra rundt 50 øre per kilowattime før 2021 til en snittpris på 1,95 kroner per kilowattime før strømstøtte, noe som rammer bedrifter uten støtte hardt. Arbeiderpartiets løfte fra 2021 om uendret samlet skatte- og avgiftsnivå ble brutt; Høyre anslår at regjeringen har innkrevd rundt 130 milliarder kroner mer i skatt.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum innførte blant annet skatter med tilbakevirkende kraft for havbruk, skjerpet formueskatt og en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsgrunnlag over 750 000 kroner i 2023, hevet til 850 000 kroner i 2024. Partiene i den mulige rødgrønne koalisjonen er fundamentalt uenige om sentrale spørsmål som EØS-avtalen, oljeindustriens fremtid og skattepolitikk, hvor Rødt ønsker å øke skattene med 40-45 milliarder kroner, i kontrast til Arbeiderpartiets løfte om stabile skatter.