Artikkelen gir et personlig innblikk i en syklist sitt møte med trafikken i byen, med fokus på utfordringer knyttet til bilister, andre syklister, sparkesyklister og fotgjengere. Forfatteren uttrykker frustrasjon over manglende hensyn, særlig fra sparkesyklister som ofte bryter trafikkregler. Han påpeker maktubalansen mellom bilister og syklister og oppfordrer bilister til å vise mer omtanke.

Sykkelfeltene er flyttet opp på fortauet, noe som øker tryggheten for syklister, men reduserer den for gående. Vinterforhold og snørydding skaper ytterligere utfordringer for syklistene. Forfatteren reflekterer også over egne reaksjoner i trafikken og kritiserer passivitet som kan føre til ulykker.

Fotgjengere omtales som uforutsigbare, men forfatteren tar ansvar for å unngå kollisjoner. Avslutningsvis kommenteres holdninger i trafikken, hvor alle tror de vet best, uavhengig av alder og erfaring.