Norsk idrett: Ikke kravstor, men underfinansiert og samfunnskritisk

Norsk idrett avviser påstander fra kommentator Leif Welhaven i VG om å være kravstor og mangle prioriteringsvilje, og fremhever at de er underfinansiert. De peker på en klar plan for å sikre at alle barn og unge får delta, da nesten 500 idrettslag i dag må avvise deltakere grunnet kapasitetsmangel. Omleggingen av 1500 kunstgressbaner som følge av et kommende EU-forbud mot gummigranulat, vil medføre en merkostnad på 1,3 milliarder kroner for nytt ifyll, som er en del av en totalomstilling på 7,35 milliarder kroner.

Idretten mener staten bør dekke denne miljøtilpasningen gjennom et miljøfond. Videre er et nytt toppidrettssenter nødvendig, da det 40 år gamle anlegget på Sognsvann er utdatert. Regjeringen kvalitetssikrer prosjektet, og idretten foreslår en finansieringsmodell der staten dekker halvparten, spillemidlene 40 prosent, og idretten selv 10 prosent.

Idretten argumenterer for at de er en investering, ikke en utgiftspost; en Bufdir-rapport viser en samfunnsgevinst på 1,5 milliarder kroner ved at 7000 flere barn fra lavinntektsfamilier deltar i fritidsaktiviteter. Vista Analyse har beregnet at hver krone investert i idrettsanlegg gir tre kroner tilbake i folkehelse og arbeidsdeltakelse. Frivillige bidrar med over 150 000 dugnadstimer daglig, og idretten finansieres primært av egne inntekter og næringsliv, i tillegg til tippe- og offentlige midler.