Nyhetssaker
Nettavisen nyheter: Fremmede marine arter etablerer seg i norske farvann
Artikkel

Fremmede marine arter etablerer seg i norske farvann

En rekke fremmede marine arter har de siste årene etablert seg og sprer seg raskt i norske farvann, drevet frem av varmere somre. Dette skaper bekymring for økosystemene da artene konkurrerer med lokale arter om mat og plass.

1 dag siden siste oppdatering

2 min lesetid

Nettavisen logo

Kort oppsummert

  • Flere fremmede marine arter, inkludert asiatisk strandkrabbe, penselkrabbe og havnespy, har etablert seg og sprer seg raskt i norske farvann.

Sammendrag

En rekke fremmede marine arter har de siste årene etablert seg og sprer seg raskt i norske farvann, ifølge forsker Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet. Blant artene med størst forventet effekt på økosystemet er asiatisk strandkrabbe, penselkrabbe, en ny rødalge, havnespy og en skjellart fra Mexicogolfen. Krabbene, som kom rundt 2019/2020, formerer seg fire ganger årlig og har blitt svært tallrike i Oslofjorden og langs sørlandskysten, sannsynligvis fra naboland.

Den nye skjellarten i Frierfjorden antas å ha kommet med ballastvann fra Østersjøen. Havnespy, et sekkdyr som kom i 2020, sprer seg raskt via skipsfart langs Vestlandet og påvirker havbunnen betydelig. Varme somre, som fjorårets marine hetebølge, gir disse artene en «boost» i reproduksjonen, noe som forsterker spredningen.

Artsdatabanken har over 120 arter på sin «dørstokk-liste», inkludert svartmunnet kutling, som potensielt kan utkonkurrere norske arter. Disse fremmede artene konkurrerer med lokale arter om mat og plass, noe som truer de marine økosystemene.

Kontekst

Bakgrunn

Asiatisk strandkrabbe og penselkrabbe kom til Norge rundt 2019 eller 2020, mens havnespy ble oppdaget i 2020. En marin hetebølge traff norskekysten i fjor sommer, noe som påvirket marine økosystemer.

Perspektiver

  • Vivian Husa mener de nevnte artene har størst ventet effekt på økosystemet.

  • Vivian Husa forklarer at krabbene kan ha effekt på økosystemet ettersom de spiser larver og lignende.

  • Vivian Husa opplyser at skjellene sannsynligvis har kommet med ballastvann fra Østersjøen.

  • Vivian Husa sier at varme somre gjør at artene får en skikkelig boost på reproduksjonen.

  • Vivian Husa advarer om at svartmunnet kutling potensielt kan utkonkurrere norske kutlinger.

Mulige konsekvenser

  • Fremmede arter konkurrerer med lokale arter om mat og plass i norske farvann.

  • De kan ha betydelig effekt på økosystemet, som havnespy som gror overalt på havbunnen.

  • Spredningen av havnespy er vanskelig å begrense, primært via skipsfart.

  • Svartmunnet kutling, som er på Artsdatabankens dørstokk-liste, kan potensielt utkonkurrere norske kutlinger.

  • Klimaendringer og varme somre vil fortsette å påvirke marine økosystemer og gi fremmede arter en boost i reproduksjonen.

Vivian Husa

Havforskningsinstituttet

Artsdatabanken

NTB

Forskning.no

Norge

Oslofjorden

Sørlandskysten

Frierfjorden

Telemark

Mexicogolfen

Østersjøen

Vestlandet

Sverige

Danmark