En ung skribent uttrykker sin frustrasjon over T-banekulturen, der passasjerer er oppslukt av mobiltelefonene sine og unngår kontakt med hverandre. Skribenten mener at denne avstanden symboliserer en frykt for fremmede og en manglende vilje til å dele seg selv med andre.

I stedet for å være opptatt av skjermen, oppfordrer skribenten til å se opp, engasjere seg med omgivelsene og utføre små, vennlige handlinger.

Skribenten ønsker å bryte med den konforme adferden og oppfordrer andre til å gjøre det samme, og inviterer til å sette seg ved siden av seg på T-banen.