Ny domstol kan straffe Putin for Ukraina-angrepet
Norge og en rekke andre land støtter opprettelsen av en ny spesialdomstol. Denne domstolen skal kunne straffeforfølge russiske ledere for selve angrepet på Ukraina.
Norge og en rekke andre land støtter opprettelsen av en ny spesialdomstol. Denne domstolen skal kunne straffeforfølge russiske ledere for selve angrepet på Ukraina.
Norge har sammen med 36 andre land gitt sin støtte til opprettelsen av en ny spesialdomstol som skal kunne straffeforfølge russiske ledere for selve angrepskrigen mot Ukraina. Støtten ble formelt gitt under et møte i Lviv, Ukraina, på samme dag som Russland feiret sin «Seiersdag». Utenriksminister Espen Barth Eide uttaler at dette er en viktig milepæl for å stille Russland til ansvar og gi rettferdighet til ofrene.
Statssekretær Maria Varteressian deltok på møtet og understreket behovet for å straffe de ansvarlige. En spesialdomstol er nødvendig fordi Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ikke har jurisdiksjon over aggresjonsforbrytelsen i dette tilfellet.
Domstolen skal etableres gjennom en avtale mellom Ukraina og Europarådet. Norge bidrar også i arbeidet med å etablere en ordning for erstatning til krigens ofre.
Vladimir Putin
Espen Barth Eide
Maria Varteressian
TV 2
Regjeringen
Arbeiderpartiet
EU
Europarådet
Den internasjonale straffedomstolen (ICC)
Brussel
Moskva
Ukraina
Lviv
Norge
Europa
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Statsledere fra JEF-landene, inkludert Norge, diskuterte europeisk sikkerhet og Ukraina-støtte under et toppmøte i Oslo. Statsminister Støre og Finlands president Stubb tok initiativ til en telefonsamtale med USAs president Trump om en mulig 30-dagers våpenhvile i Ukraina. Parallelt har Norge og 36 andre land støttet opprettelsen av en spesialdomstol for å straffeforfølge russiske ledere for angrepskrigen. Russland markerte Seiersdagen med en stor militærparade i Moskva, hvor president Putin legitimerte Ukraina-krigen, med Kinas president Xi Jinping som æresgjest.
Krigen i Gaza fortsetter med over 51.000 drepte palestinere og en alvorlig humanitær krise. Tidligere norsk diplomat Kai Eide argumenterer for at europeiske land bør vurdere sanksjoner mot Israel. Samtidig krever SV at finansminister Jens Stoltenberg redegjør for Stortinget om Oljefondets investeringer i selskaper som kan knyttes til Israels okkupasjon og krigføring, spesielt etter Netanyahus nylige planer for Gaza.
Regjeringen, ved justisministeren, forbereder endringer i politiloven som kan åpne for generell bevæpning av politiet i daglig tjeneste. Dette begrunnes med en negativ utvikling i trusselbildet og et vedvarende høyt trusselnivå. Politidirektoratet vil få myndighet til å beslutte omfanget av bevæpningen. Forslaget har bred politisk støtte i Stortinget og forventes vedtatt raskt.
Aker-konsernet gjennomfører en omfattende restrukturering av sine grønne investeringer. Det grønne investeringsselskapet Aker Horizons fusjoneres med morselskapet Aker etter et verdifall på 96 prosent siden børsnoteringen. Kjell Inge Røkke erkjenner feilvurderinger og at lønnsom havvind og hydrogen i Norge ligger lenger frem i tid enn antatt. Aker kjøper også Aker Carbon Captures eierandel i fellesforetaket SLB Capturi.
Spenningen mellom India og Pakistan er høy etter rapporterte pakistanske droneangrep mot indiske stillinger i Kashmir og Punjab, samt tidligere kamper langs kontrollinjen. Pakistan hevder å ha skutt ned flere indiske fly. Konflikten utspiller seg også med økonomisk press, der India forsøker å påvirke Pakistans IMF-lån og har truet med vanntilførselen, mens Pakistan avviser anklager om terrorstøtte.
USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng møtes i Genève for handelssamtaler, preget av svært høye gjensidige tollsatser. President Donald Trump har antydet en mulig reduksjon av tollsatsen mot Kina fra 145 til 80 prosent, men Det hvite hus presiserer at USA ikke vil senke tollen ensidig uten innrømmelser fra Kina. Analytikere forventer vanskelige forhandlinger.
