Artikkelen reflekterer over overgangen til sommertid og stiller spørsmål ved Norges tendens til å skylde på EU for denne ordningen, og påpeker at mange EU-land ikke slavisk følger alle reguleringer. Sommertid, opprinnelig innført for å spare energi ved å utnytte dagslyset bedre, blir ironisk nok omtalt som en fattigmannstrøst, da det mer attraktive alternativet – å reise til varmere strøk om vinteren – er kostbart.

Forfatteren anerkjenner frustrasjonen over å miste en times søvn og foreslår alternative perspektiver, som å se det som en slags tidsreise.

Avslutningsvis ønskes leserne en god sommer.