Moltesesongen i gang: Få hunnplanter gir usikkert utbytte
Moltesesongen er godt i gang flere steder i Norge, men en forsker melder om få hunnplanter og lite utvikling av bær i mange regioner. Dette skaper usikkerhet rundt årets avling, selv om det fortsatt finnes gode sjanser lokalt.
1 dag siden siste oppdatering
2 min lesetid
Kort oppsummert
- Moltesesongen er i gang, men få hunnplanter og lite utvikling av kart gir usikkert utbytte.
Sammendrag
Moltesesongen er godt i gang flere steder i Norge, ifølge forsker Paul Eric Aspholm ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Han har registrert molter siden mai og observerer store regionale og lokale variasjoner. Det generelle bildet viser imidlertid mange hannplanter og få hunnplanter, som er de eneste som produserer bær.
Aspholm har også sett lite utvikling av røde kart i Telemark og Buskerud, samt få molter i Troms og Finnmark, selv om bærene der har begynt å modne. Til tross for dette er det fortsatt håp for molteelskere, da Aspholm ikke har sjekket de beste moltemyrene, og lokale forhold som vær og vind spiller en stor rolle. Han oppfordrer folk til å komme seg ut og sjekke moltemyrene selv, da det er gode sjanser ved de beste stedene.
Moltesesongen varer vanligvis fra slutten av juli til starten av september, og molter kan finnes i våt skogmark, fjellet og myrer. Friluftsloven tillater plukking i utmark, men i Nordland, Troms og Finnmark kan grunneier forby plukking på såkalt moltebærland, unntatt for bær som spises på stedet.
Kontekst
Perspektiver
Paul Eric Aspholm: Moltesesongen er godt i gang, men få hunnplanter og lite kart gir usikkert utbytte.
Paul Eric Aspholm: Det er store lokale forskjeller, og gode moltemyrer kan likevel gi god avling.
Norges Jeger- og Fiskerforbund: Molter kan finnes i våt skogmark, fjellet og myrer.
Store norske leksikon: Moltebærland er vokseplasser der grunneier har økonomisk utbytte.
Paul Eric Aspholm
Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio)
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Store norske leksikon
Norge
Troms
Finnmark
Telemark
Buskerud