Artikkel

Barnevernets økonomi truer barnets beste: Staten må ta ansvar

Fagfolk i kommune-Norge står daglig overfor et krevende dilemma i barnevernet, hvor barnets beste ofte må veies mot stramme kommunale budsjetter. Dette økonomiske presset truer forebyggende arbeid og kan føre til at barn ikke får den hjelpen de trenger i tide.

3 dager siden siste oppdatering

2 min lesetid

Les på Nettavisen

Kort oppsummert

Barnevernets fagfolk i kommunene må balansere barnets beste mot stramme budsjettrammer, noe som kan føre til at økonomi styrer faglige vurderinger.

Sammendrag

Artikkelen belyser den vanskelige balansen barnevernets fagfolk i kommunene må håndtere mellom barnets beste og kommunale budsjettrammer. Siden kommunene fikk ansvaret for store deler av barnevernets økonomi i 2004, har kostbare enkeltsaker kunnet velte oppvekstbudsjetter, noe som svekker forebyggende arbeid.

Dette fører til færre helsesykepleiere og lengre ventetider for barn som trenger hjelp. En nylig bussbrann i Nordre Follo, der en 15-åring er siktet, trekkes frem som et eksempel på tragedier som krever rask oppfølging og tiltak, men som mangler økonomisk fundament.

Riksrevisjonens rapport bekrefter svikt i forebyggingen. Artikkelen argumenterer for at staten må ta et større økonomisk ansvar, for eksempel gjennom et nasjonalt krisefond eller en ny finansieringsmodell, for å sikre at barn får nødvendig hjelp.