Totalt 22 artikler.
Representantenes hus har med et overveldende flertall stemt for å be USAs justisdepartement om å offentliggjøre alle dokumenter i Jeffrey Epstein-etterforskningen. Senatet kan stemme over forslaget allerede samme dag, og president Donald Trump må deretter signere det. Dette følger etter en tidligere frigivelse av over 20.000 dokumenter.
Representantenes hus har vedtatt et forslag som ber USAs justisdepartement om å frigi alle dokumenter i etterforskningen av Jeffrey Epstein. Forslaget går videre til Senatet og deretter president Donald Trump for godkjenning. Dette følger en tidligere offentliggjøring av over 20 000 dokumenter i saken.
Representantenes hus har vedtatt at USAs justisdepartement må frigi alle dokumenter i etterforskningen av den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein. Forslaget går videre til Senatet og deretter president Donald Trump for endelig godkjenning. Dette følger etter at over 20 000 dokumenter allerede er offentliggjort.
Representantenes hus skal tirsdag stemme over frigivelse av etterforskningsmaterialet mot Jeffrey Epstein. President Donald Trump snudde søndag og støtter nå frigivelsen, etter lang tids motstand. Saken går videre til Senatet dersom forslaget vedtas.
USAs president Donald Trump oppfordrer nå republikanerne i Representantenes hus til å stemme for offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Dette kommer etter lang tids motstand og kritikk om hans motiver. En professor mener Trump kan frigi dokumentene om han vil.
Representantenes hus i USA har stemt for å godkjenne en midlertidig finansieringspakke, noe som avslutter den rekordlange nedstengningen av statsapparatet. Vedtaket, som kom etter 43 dager uten føderal finansiering, sikrer drift frem til 30. januar neste år. President Trump må nå signere lovforslaget for at det skal tre i kraft.
Senatet i USA har vedtatt et budsjettforslag med 60 mot 40 stemmer for å gjenåpne det føderale statsapparatet etter 41 dager. Forslaget sendes nå til Representantenes hus og deretter president Trump for signering. Vedtaket vil reversere masseoppsigelser og sikre etterbetaling for ansatte som har jobbet uten lønn.
Det amerikanske senatet vedtok mandag en kompromissavtale som avslutter den lengste regjeringsstansen i USAs historie. Avtalen, vedtatt 60-40, gjenoppretter finansiering til føderale etater frem til 30. januar, og stopper Trumps planer om å redusere ansatte.
USA står overfor en historisk lang nedstenging av statsapparatet, som denne uken kan overgå rekorden på 35 dager. Konflikten mellom demokrater og republikanere om budsjettet, spesielt helsepolitikk, truer med å ramme 1,4 millioner føderalt ansatte og 42 millioner matpenge-mottakere. Situasjonen skaper store ringvirkninger for millioner av amerikanere.
USAs tidligere president Donald Trump uttalte på Air Force One at han «får ikke lov» til en tredje presidentperiode ifølge grunnloven, men la til «vi får se hva som skjer». Dette kommer etter spekulasjoner fra hans tidligere rådgiver, Steve Bannon, og avvises av speaker Mike Johnson.
Donald Trump avviser nå en tredje presidentperiode, og viser til at grunnloven forbyr dette. Uttalelsen kommer etter spekulasjoner og forsøk fra allierte på å utfordre to-periode-grensen, som krever en omfattende grunnlovsendring.
USAs statsapparat har vært stengt i 28 dager grunnet uenighet mellom republikanere og demokrater om budsjettforslag. Dette fører til permitteringer, manglende lovbehandling og truer matstøtte for 42 millioner amerikanere, mens intern uro vokser i Det republikanske partiet.
Lederen i Representantenes hus, Mike Johnson, uttaler at en tredje presidentperiode for Donald Trump ikke er realistisk. Han viser til grunnlovens begrensninger og den krevende prosessen for å endre den, selv om Trump selv har nektet å utelukke muligheten.
Den amerikanske kongressen har ikke oppnådd en budsjettavtale, noe som har ført til en nedstengning av statsapparatet i over 20 dager. Dette har nå resultert i at ansatte ved etaten som forvalter landets atomvåpenarsenal permitteres uten lønn, mens partene står fast på sine krav.
Millioner av amerikanere demonstrerte over hele USA mot president Donald Trumps autoritære tendenser, dagen etter han uttalte at han ikke er en konge. Protestene, som samlet nesten sju millioner mennesker ved over 2600 arrangementer, fremhevet et ønske om å forsvare landets demokratiske styresett.
Over 2500 anti-Trump demonstrasjoner avholdes i alle USAs 50 stater lørdag, organisert av «No Kings». Demonstrantene protesterer mot Trumps politikk, inkludert massedeportering og klimakutt, og får støtte fra Demokrater mens Republikanere fordømmer.
Millioner av mennesker deltar i «No Kings»-protester mot president Donald Trump i 2500 byer og tettsteder over hele USA denne søndagen. Demonstrantene uttrykker frykt for demokratiets fremtid og Trumps autoritære styre, mens de håper å bygge en motstandsbevegelse.
Millioner av amerikanere forventes å delta i landsomfattende «No Kings»-protester mot president Donald Trump lørdag i over 2600 byer. Arrangørene ser det som et svar på Trumps autoritære praksis, mens republikanere kaller det «Hate America»-markeringer og noen stater aktiverer Nasjonalgarden.
USAs føderale sektor har vært nedstengt i over to uker grunnet uenighet i Kongressen. President Donald Trump og budsjettsjef Russ Vought bruker situasjonen til å kutte programmer og omforme føderal sektor, noe som vekker sterk kritikk fra Demokrater.
Republikaneren Marjorie Taylor Greene kritiserer hardt sin egen partiledelse for den pågående føderale regjeringsstansen i USA. Hun legger skylden på Mike Johnson og John Thune, og fremhever en personlig kamp mot helseforsikringskrisen som rammer mange, inkludert hennes egen familie.