Totalt 16 artikler.
Oslo tingrett har bestemt at salget av den omstridte boken om Marius Borg Høiby skal fortsette. Boken, «Hvite striper, sorte får», inneholder påstander om narkotikasalg som Høiby avviser, og retten vektlegger ytringsfriheten i sin avgjørelse.
Oslo tingrett avslo Marius Borg Høibys krav om å stanse boken «Hvite striper, sorte får» gjennom en midlertidig forføyning. Boken, som hevder Høiby solgte narkotika, kan dermed fortsette å selges. Kongehuset har også reagert på bokens innhold.
Marius Borg Høiby forsøker å stoppe boken «Hvite striper, sorte får» på grunn av påstander om narkotikasalg, noe han benekter. Rettssaken har allerede generert saksomkostninger på over 1,5 millioner kroner, hvor begge parter krever at motparten dekker regningen.
Marius Borg Høiby har saksøkt Aschehoug forlag i Oslo tingrett for å stanse boken «Hvite striper, sorte får». Han reagerer på at boken fremstiller ham som narkotikaselger, noe han avviser. Saken berører ytringsfrihetens grenser i Norge.
Forlaget Aschehoug stevner Oslo-politimester Ida Melbo Øystese som vitne i saken om boken «Hvite striper, sorte får» etter et rettsmøte i Oslo tingrett. Boken, som omhandler Marius Borg Høiby, har skapt mediesirkus og inneholder påståtte usannheter, hvor forlaget har innrømmet delvise feil.
Forlaget Aschehoug stevner politimester Ida Melbo Øystese i Oslo som vitne i rettsmøtet om boka «Hvite striper, sorte får». Marius Borg Høiby har krevd salgsstans av boka, som inneholder påstander om kokainsalg og manglende straffeforfølgelse fra politiet. Saken behandles i Oslo tingrett.
Lederen for Oslo Politiforening, Svend Martin Bjelland, advarer om at politiet mangler ressurser til å håndtere et økende trusselbilde. Han peker på utfordringer med ungdomskriminalitet og nasjonal sikkerhet, noe som fører til slitasje blant politifolk og frykt for at samfunnsoppdraget ikke kan ivaretas.
Politiet har visst om at barn og unge utfører alvorlige kriminelle handlinger for nettverk, som granatkasting og skyting, uten å informere offentligheten. Dette understreker et akutt behov for politisk vilje og tverrsektoriell forebygging for å hindre videre rekruttering og sikre samfunnstrygghet.
Etter tre granat- og skyteangrep på to uker, hvor mindreårige er pågrepet, foreslår regjeringen nye tiltak. De vil gi politiet utvidede fullmakter, kriminalisere rekruttering av barn og styrke barnevernets kontrollmuligheter for å verne samfunnet mot kriminelle nettverk.
Oslo-politiet ber om rask lovendring for å innføre løyve- og registreringsplikt på antikke skytevåpen fra før 1890. Dette kommer etter at slike våpen i økende grad havner i kriminelle miljøer og brukes i alvorlige saker, inkludert et drap på Torshov.
En ekspertrapport avdekker alvorlige svakheter i styring og organisering av statlige barnevernsinstitusjoner. Dette fører til manglende kontroll over kvalitet, kapasitet og eskalerende kostnader, til tross for uendret antall barn.
Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Astri Aas-Hansen møtte polititopper etter granatangrepet i Pilestredet, der to 13-åringer er mistenkt. De uttrykker bekymring for at kriminelle nettverk rekrutterer stadig yngre barn til voldsoppdrag, og Støre advarer mot naivitet.
Oslos politimester Ida Melbo Øystese uttaler at kriminelle ungdommer med innvandrerbakgrunn ikke kan unnskyldes med oppvekstvilkår. Artikkelen hevder Europa har importert kriminalitet gjennom innvandring, og at fengslene fylles med utlendinger. Den foreslår å stanse innvandring og senke kriminell lavalder for å motvirke utviklingen.
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) avviser å senke den kriminelle lavalderen, til tross for ønske om lukkede barnevernsinstitusjoner fra politiet og Frp. Hun frykter rekruttering av enda yngre barn og foreslår heller andre tiltak mot ungdomskriminalitet.
Flere alvorlige kriminalitetssaker med unge gjerningspersoner i Oslo bekymrer Barneombudet, som krever regjeringen tar grep. Debatten står mellom forebygging og strengere straff, mens politiet erkjenner utfordringer med informasjonsdeling.
Norske politimestere har blitt mindre synlige og mer byråkratiske siden Politidirektoratet ble opprettet i 2001. En ny analyse viser at rollen har endret seg fra lokal leder til systemrolle, noe som vekker debatt om politiets samfunnsforankring.