Totalt 16 artikler.
D66 er offisielt utropt som vinner av valget i Nederland, med Rob Jetten på vei til å bli landets yngste statsminister. Partiet fikk flest stemmer, selv om de deler 26 seter i nasjonalforsamlingen med Frihetspartiet. Valgresultatet er D66s beste noensinne.
D66-leder Rob Jetten erklærer valgseier i Nederland etter å ha blitt det største partiet. De leder med 15.155 stemmer over Geert Wilders' Frihetspartiet, og Jetten hevder resultatet viser at Europas populister kan slås.
Sentrumspartiet D66 er formelt utpekt som vinner av valget i Nederland, ifølge nyhetsbyrået ANP. De vant en jevn kamp mot Geert Wilders' ytre høyre-parti Frihetspartiet (PVV), som lenge lå an til å få like mange seter i nasjonalforsamlingen.
Siviløkonom Mathilde Fasting fra Civita advarer om at Norge kan være på vei inn i en boligkrise, lik den Europa opplever, spesielt grunnet utfordringer i leiemarkedet. Store utleieaktører selger unna boliger i Oslo, noe som presser leieprisene opp og truer de med lavest inntekt. Fasting foreslår endringer i skatteregler og enklere boligbygging for å avverge krisen.
Rob Jetten (38) fra D66 kan bli Nederlands yngste statsminister etter et jevnt valg der han utfordret Geert Wilders. Wilders mangler samarbeidspartnere, noe som åpner for Jetten og en sentrumskoalisjon. Regjeringsdannelsen forventes å ta tid, muligens over nyttår.
Etter det nederlandske parlamentsvalget har ytre høyre-partiene samlet sett styrket sin posisjon, selv om Geert Wilders' PVV ikke ble størst. Eksperter peker på at fløyen nå har 42 av 150 plasser, ett mer enn sist, og at den fortsatt er en betydelig kraft i nederlandsk politikk.
Etter at 98 prosent av stemmene er talt opp i det nederlandske valget, ligger sentrumspartiet D66 og ytre høyre-partiet Frihetspartiet (PVV) an til å få 26 seter hver i nasjonalforsamlingen. Dette uavgjorte resultatet skaper en utfordrende situasjon for regjeringsdannelsen, da flere partier nekter å samarbeide med PVV.
En valgthriller i Nederland viser D66 og Frihetspartiet jevnt med 26 seter hver etter 90 prosent av stemmene er talt opp. Dette åpner for at D66s leder Rob Jetten kan danne regjering, mens Frihetspartiet opplever et kraftig fall fra forrige valg.
Valgdagsmålinger i Nederland viser et svært jevnt valg, der sentrumspartiet D66 leder med 27 plasser over ytre høyre-partiet PVV med 25 plasser i nasjonalforsamlingen. Med en feilmargin på opptil tre plasser er vinneren usikker, og lange regjeringsforhandlinger forventes.
Valgdagsmåling i Nederland viser at sentrumspartiet D66 blir største parti med 27 av 150 seter, mens Geert Wilders' Frihetsparti (PVV) får 25 seter. Resultatet betyr trolig at Wilders ikke blir statsminister, og lange koalisjonsforhandlinger forventes etter det tredje valget på fire år.
Valgdagsmåling i Nederland viser et svært jevnt valg, hvor sentrumspartiet D66 leder med 27 av 150 plasser, tett fulgt av Frihetspartiet (PVV) med 25 plasser. Resultatet, med en feilmargin på tre plasser, indikerer store endringer fra forrige valg og skaper usikkerhet rundt regjeringsdannelsen.
Geert Wilders' Frihetspartiet kan vinne valget i Nederland, til tross for nylige attentatplaner mot ham. Valgkampen domineres av innvandring og boligkrise, mens etablerte partier vurderer storkoalisjon for å holde Wilders utenfor regjering.
Geert Wilders og Frihetspartiet leder på meningsmålingene i Nederland, men kan bli stengt ute fra regjeringssamarbeid. En norsk ekspert mener valget gir en pekepinn på Europas politiske retning, med bekymring for normalisering av ytre høyre og brudd på rettsstatsprinsipper.
Geert Wilders' Frihetspartiet (PVV) leder meningsmålingene i Nederland, med forslag om å avvise alle asylsøknader og bruke militæret til grensevakt. Regjeringsdannelsen er utfordrende grunnet politisk fragmentering og andre partiers motvilje mot å samarbeide med Wilders.
Høyreekstreme og nasjonalistiske partier opplever betydelig fremgang i flere europeiske land, med Nederland som neste test når velgerne går til urnene onsdag. Dette skaper politisk usikkerhet og utfordrer etablerte regjeringer, som i Frankrike og Tyskland, med debatter om innvandring og EU-skepsis.
Ytre høyre-partier opplever en massiv fremvekst i Europa, med syv land allerede styrt av slike partier og ledende på målingene i flere nøkkelland. Eksperter frykter dette vil svekke EU, uthule unionens verdier og skape store utfordringer for europeisk samarbeid.