Den ungarske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som definerer at det kun finnes to kjønn og begrenser rettighetene til LHBTQ-personer. Loven gir også regjeringen myndighet til å frata statsborgerskap fra personer med dobbelt statsborgerskap, angivelig rettet mot «spekulanter».
Kritikere mener lovendringene svekker demokratiet og fører Ungarn mot et mer autoritært styre, og beskriver det som «myk putinisme». Opposisjonen har oppfordret til protester, og det er planlagt bruk av ansiktsgjenkjenning for å identifisere lovbrytere.
Tiltakene kommer samtidig som statsminister Orbán møter økende motstand fra opposisjonen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Ungarns vedtak om å forby Pride-parader har utløst store protester i Budapest, der tusenvis demonstrerer mot det de ser som et angrep på LHBT-rettigheter. Statsminister Orban og hans parti Fidesz begrunner forbudet med «tradisjonelle familieverdier», men kritikere mener regimet beveger seg i autoritær retning. Opposisjonen, inkludert Budapests ordfører og den nye lederen for partiet Tisza, lover å fortsette kampen for LHBT-rettigheter. Samtidig viser målinger økende motstand mot Orban, og det spekuleres i om neste valg kan true hans posisjon.
1 måned siden
Nasjonalforsamlingen i Ungarn har vedtatt et forslag som forbyr Pride-parader. Vedtaket innebærer også at myndighetene kan bruke ansiktsgjenkjenningsteknologi for å identifisere personer som trosser forbudet. Forslaget ble fremmet av regjeringspartiene og vedtatt med et stort flertall i nasjonalforsamlingen.
18 dager siden
Tusenvis av gråkledde ungarere demonstrerte i Budapest mot et nylig vedtatt forbud mot pride-parader og regnbueflagg. Demonstrantene brukte ironi for å omgå forbudet, med plakater som «Likhet er trendy». Forbudet begrunnes med at pride-parader krenker Ungarns lov om «beskyttelse av barn». EUs likestillingskommissær fordømmer lovendringen og understreker retten til å leve og elske fritt. Deltakere i paraden risikerer bøter, og politiet kan bruke ansiktsgjenkjenning. Protesten var arrangert av et parodisk parti, og den planlagte pride-paraden vil gå av stabelen med deltakelse fra EU-parlamentarikere.
1 måned siden
Ungarns nasjonalforsamling har vedtatt et forbud mot Pride-parader, ifølge nyhetsbyrået NTB.
14 dager siden
Republikanerne har vedtatt et lovforslag som krever bevis for statsborgerskap ved stemmeregistrering, noe kritikere mener vil ramme millioner av kvinner som har endret etternavn ved ekteskap. Demokrater som Hillary Clinton og Alexandria Ocasio-Cortez kritiserer forslaget sterkt, og mener det vil frata mange stemmeretten. USA-eksperter som Hilmar Mjelde og Henrik Heldahl tror ikke loven vil få store konsekvenser, da den trolig vil bli stoppet i Senatet eller av domstolene. De beskriver lovforslaget som symbolpolitikk for å blidgjøre velgere og Trump, samt å vise handlekraft mot innbilt valgjuks.
8 dager siden
Regjeringen har lagt frem et lovforslag som gir den ekstraordinære fullmakter i krisesituasjoner, inkludert mulighet til å pålegge sivil arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år. Forslaget gir også regjeringen rett til å bryte eksisterende lover uten en klar definisjon av hva som utgjør en krisesituasjon. Lovforslaget skal opp til andre gangs behandling i Stortinget etter at første votering viste et flertall for forslaget, med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF og FrP. Flere opposisjonspartier, som SV, Rødt, Venstre, MDG og Pasientfokus, stemte imot. Kritikere, blant annet professor Benedikte Moltumyr Høgberg, advarer mot at loven kan føre til maktkonsentrasjon og svekkelse av maktfordelingsprinsippet i Norge, og sammenligner situasjonen med utviklingen i autoritære regimer. Det er også bekymring for at loven er dårlig utredet og gir regjeringen for vide fullmakter uten tilstrekkelig kontroll.
6 dager siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
7 dager siden
Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen. Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.
7 dager siden
Stortinget skulle behandle en lov som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot rikets sikkerhet. Flere eksperter, inkludert jussprofessor Hans Petter Graver og tidligere hærsjef Robert Mood, advarer mot lovforslaget. De frykter at økt makt til regjeringen kan føre til misbruk, svekke Stortingets og domstolenes kontroll, og skape farlige presedenser. Mood trekker paralleller til Hitlers maktovertakelse i 1933 og understreker viktigheten av at Stortinget involveres i beslutningsprosesser. Flere politiske partier, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, ønsker nå å utsette behandlingen. Kritikere mener det er problematisk at loven kan gi regjeringen vide fullmakter uten klare begrensninger, og at behandlingen skjer før en planlagt evaluering av krisehåndtering under pandemien. Ekspertene oppfordrer til en grundig utredning og bred politisk behandling før nye krisefullmakter vedtas.
8 dager siden
Stortinget behandler endringer i Sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot landets sikkerhet. Fremskrittspartiet krever utsettelse av behandlingen og truer med å stemme mot hele loven, med henvisning til uklare forhold til Grunnloven. Også Rødt og KrF er kritiske og ønsker avklaring før vedtak, da de mener lovforslaget svekker Stortingets parlamentariske kontroll. Kritikere som tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg har også uttrykt bekymring. Regjeringen avviser kritikken og understreker at fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll, og at lovendringene er nødvendige for å ha et balansert regelverk i beredskapssituasjoner. Votering over lovendringene er planlagt torsdag.
14 dager siden
Stortinget behandler et lovforslag som gir regjeringen omfattende fullmakter til å beordre alle sivile mellom 18 og 72 år i arbeid ved krig, krigsfare eller trussel mot rikets sikkerhet. Loven gir regjeringen rett til å fravike eksisterende lover, også når Stortinget er samlet, noe som reiser alvorlige spørsmål om maktfordeling og rettssikkerhet. Kritikere advarer om at loven kan misbrukes og trekker paralleller til historiske eksempler der ekstraordinære fullmakter har blitt brukt til å undergrave demokratiet. Det er også bekymring knyttet til registrering av personopplysninger uten taushetsplikt, samt begrensede klagemuligheter og erstatningsordninger ved eventuell skade.
5 dager siden
Ansiktsgjenkjenningsteknologi blir stadig mer utbredt og brukes til overvåkning i flere land. Eksperter advarer om at teknologien har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, da folk kan bli redde for å delta i demonstrasjoner eller uttrykke seg fritt. I autoritære stater som Ungarn og Kina brukes teknologien for å kontrollere og straffe befolkningen, blant annet ved å overvåke pride-parader og offentlige områder. Amnesty og forskere peker på at denne overvåkningen truer demokratiet og privatlivet. I Norge vil EUs KI-forordning regulere bruken av kunstig intelligens, inkludert ansiktsgjenkjenning, med forbud mot sanntidsbruk for politiet, men med enkelte unntak. Debatten om hvor strengt teknologien bør reguleres, pågår fortsatt, med fokus på å balansere sikkerhet og personvern.
5 dager siden
En ny sivilbeskyttelseslov foreslått av regjeringen skaper debatt. En jussprofessor kritiserer loven sterkt, mens artikkelforfatteren mener kritikken er ubegrunnet.
1 måned siden
Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) har foreslått en ny partilov som møter kritikk for å favorisere Arbeiderpartiet og LO. Lovforslaget krever åpenhet om givere til borgerlige partier, samtidig som det tillater anonyme pengegaver fra LO, en betydelig økonomisk støttespiller for Ap. Kritikere hevder dette åpner for korrupsjon og forskjellsbehandling, mens LO ønsker ytterligere innstramminger for å hindre lignende organisasjoner på borgerlig side. Aksjon for Borgerlig Valgseier slakter forslaget og mener det er et forsøk på å stoppe borgerlig valgseier, da loven griper inn i folks ytringsfrihet og begrenser individers rett til engasjement og ytring i samfunnsdebatten.
6 dager siden
Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug innrømmet på NRK «Debatten» at Stortinget ikke hadde gjort en grundig nok jobb før forslaget til ny sivilbeskyttelseslov ble lagt frem. Loven gir regjeringen vide fullmakter til å sette Stortingets lover til side under kriser, noe som møtte sterk kritikk fra jurister, organisasjoner og fagpersoner. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg varslet om farene ved loven i en Facebook-post som fikk stor oppmerksomhet og bidro til at flere partier trakk sin støtte i siste liten. Forslaget ble dermed utsatt, og Høyre sto alene igjen som støttespiller. Kritikken retter seg mot manglende politisk innsikt og for dårlig behandling av lovforslaget, som kunne svekket demokratiets grunnvoller. Saken understreker viktigheten av grundig politisk behandling og bred forankring ved store lovendringer.