Tidligere Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund mottok en lønnspakke på 45,8 millioner kroner ved sin avgang, noe som har utløst sterke reaksjoner. Espen Moe Breivik, leder for Oslo journalistlag, beskriver summen som absurd, spesielt sett i sammenheng med de omfattende nedbemanningene i Schibsted-avisene.
Karl-Christian Agerup, styreleder i Schibsted, forsvarer kompensasjonen med at den reflekterer Lunds bidrag til betydelig verdiskaping gjennom en krevende periode med selskapets oppdeling og salg av rubrikkselskapet Adevinta.
Han understreker at lønnspakken inkluderer langsiktige insentivprogrammer, resultatbasert lønn og engangsbonuser opptjent over flere år.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
20 dager siden
Kristin Skogen Lund, tidligere konsernsjef i Schibsted, mottok en samlet lønnspakke på 45,8 millioner kroner i 2024. Dette fremgår av selskapets årsrapport. Lund kunngjorde sin avgang i februar i fjor, men fortsatte i stillingen frem til juni. Lønnspakken representerer en betydelig økning fra 2023, da hun mottok 14,7 millioner kroner.
11 dager siden
Artikkelen gir en oversikt over lønnspakkene til toppsjefer i norske selskaper i 2024, hvor Kristin Skogen Lund leder an med 45,8 millioner kroner. Denne kompensasjonen omfatter grunnlønn, bonuser, aksjer, pensjonsutgifter og andre fordeler. Sammenlignet med danske og svenske selskaper, ligger norske toppsjefer generelt lavere i lønn. Regjeringens forsøk på å dempe bonusene i selskaper med statlig eierskap har hatt varierende effekt, der noen selskaper har trosset bonuskutt, mens andre har kompensert med økt fastlønn.
2 måneder siden
Nav har utlyst en ny stilling som direktør for brukeropplevelse med en årslønn på mellom 1,5 og 1,7 millioner kroner. Rødt-leder Mímir Kristjánsson reagerer kraftig på dette, og kaller det absurd. Stillingen beskrives som en sentral rolle i Navs ledelse. I tillegg til lønn tilbyr Nav gode pensjonsordninger, hytteforening og treningsmuligheter. Nettavisen har forsøkt å få en kommentar fra Nav uten hell.
28 dager siden
Viaplay-sjef Jørgen Madsen Lindemann fikk kraftig kritikk for høye priser, men mottok likevel 36,7 millioner kroner i godtgjørelse i 2024. Dette inkluderer en grunnlønn på over 12 millioner svenske kroner og en bonus på 12,2 millioner, som må investeres i Viaplay-aksjer. Bonusen er knyttet til selskapets redningsplan, som innebar utstedelse av fire milliarder nye aksjer. Viaplay har slitt økonomisk, men rapporterte et overskudd før skatt på 208 millioner svenske kroner i 2024, etter et stort underskudd året før.
1 måned siden
Nav har opprettet en ny stilling som «direktør for brukeropplevelse» med en årslønn på mellom 1,5 og 1,7 millioner kroner. Elisabeth Thoresen fra AAP-aksjonen kritiserer ansettelsen og stiller spørsmål ved nødvendigheten av en slik stilling, spesielt med tanke på at alle i Nav-ledelsen allerede tjener over 1,5 millioner. Hun mener pengene heller burde brukes på å styrke førstelinjen. Nav begrunner de høye lønningene med ledernes ansvar for store budsjetter og mange ansatte, og at de må være konkurransedyktige for å tiltrekke seg kvalifiserte kandidater. Den nye direktøren skal bidra til å forbedre brukeropplevelsen i alle deler av Nav.
4 måneder siden
Innovasjon Norge opprettet en spesialrådgiverstilling for tidligere regiondirektør Linda B. Randal etter at hun tapte fylkesordførervalget. Randal beholder sin direktørlønn på 1,36 millioner kroner, i tillegg til at Innovasjon Norge dekker reise, losji og kontor. Hun mottar også over 500.000 kroner årlig i politikerlønn. Det ble opplyst at Randal hadde permisjon under valgkampen, men hun tok ut ferie og avspasering med full lønn. Innovasjon Norge har ikke sendt refusjonskrav til fylkeskommunen for Randals politiske aktivitet. Professor Markus Hoel Lie kritiserer avtalen som raus med skattebetalernes penger.
3 måneder siden
Flere toppledere i norske kommuner har mottatt betydelige etterlønnsavtaler etter å ha fratrådt sine stillinger, ofte uten offentlig innsyn. En avtale i Bærum kommune, verdt 1,2 millioner kroner, ble inngått med en tidligere kommunaldirektør og stemplet som «unntatt offentlighet». Dette har ført til kritikk fra tillitsvalgte som mener slike avtaler må være åpne. Kommunen forsvarer avtalen som en rasjonell løsning, men bekrefter at den er underlagt offentlighetsloven. Lignende avtaler er også inngått i andre kommuner, som Røros og Fredrikstad, noe som reiser spørsmål om åpenhet og bruk av offentlige midler i kommunal sektor.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Equinor-sjef Anders Opedals lønn på 22 millioner kroner, og stiller spørsmål ved om dette er rimelig når staten er majoritetseier. Det argumenteres for at staten bør ta ansvar for å begrense lederlønninger i selskaper den eier, og at dagens nivå oppleves som vulgært. Artikkelen trekker også frem høye lønninger i andre selskaper med statlig eierskap, som DNB, Hydro, Telenor og Yara, og påpeker at forsøk på å begrense bonus har ført til økt fastlønn. Det antydes at moderasjon bør være et viktigere prinsipp i statlig eide selskaper.
1 måned siden
DNB-sjef Kjerstin Braathen hadde en samlet godtgjørelse på 16,9 millioner kroner i 2024, noe som gjør henne best betalt i konsernledelsen. Dette er en økning fra 15,8 millioner kroner i 2023. Alexander Opstad, sjef for DNB Markets, er nest best betalt med 14,16 millioner kroner. DNB oppnådde et rekordresultat på 54,9 milliarder kroner før skatt i 2024, takket være god norsk økonomi og økte renter. En del av overskuddet går til utbytte for aksjonærene, hvor staten er den største. I tillegg drypper det 138 millioner bonuskroner på de ansatte i DNB.
3 dager siden
Stavanger konserthus arrangerte en kostbar avskjedsfest for sin direktør. Festen skaper debatt midt i kommunale kutt.
1 måned siden
Vår Energi-sjef Nick Walker hadde en samlet kompensasjon på 35,3 millioner kroner i 2024, hans første hele år i stillingen. Dette inkluderer en grunnlønn på 10,2 millioner kroner, samt pensjonskostnader, variabel lønn og aksjeprogrammer. Til sammenligning tjente Equinor-sjef Anders Opedal 22 millioner kroner samme år. Vår Energi begrunner Walkers lønn med selskapets sterke resultater i 2024, inkludert integrasjonen av Neptune Energy Norge AS. Selskapet fremhever at lønnen skal være konkurransedyktig og belønne gode prestasjoner, med incentivordninger knyttet til individuelle mål og selskapsmål.
22 dager siden
Aker BP-sjef Karl Johnny Hersviks totale kompensasjon for 2024 var 1,498 millioner dollar, tilsvarende 16,1 millioner kroner, ifølge selskapets årsrapport. Dette inkluderer en fastlønn på 920.000 dollar, en bonus på 357.000 dollar og en aksjebasert godtgjørelse på 164.000 dollar. Hersviks samlede kompensasjon er en økning fra 1,404 millioner dollar i 2023. Han har vært Aker BP-sjef siden 2014 og eide ved årsskiftet 12.528 Aker BP-aksjer, verdt 2,7 millioner kroner.
1 måned siden
Kongsberg Gruppens ledelse fikk utbetalt en samlet bonus på 14 millioner kroner i 2024, til tross for statens retningslinjer om bonuskutt. Dette utgjorde 46 prosent av den samlede lønnen til ledelsen. I tillegg fikk ledelsen 2,3 millioner i andre fordeler, 5,6 millioner i langsiktig aksjesparing og 2,4 millioner i pensjonsopptjening. Styreleder Eivind Reiten forsvarte bonusordningen og mente alternativet ville være å øke fastlønnen. Saken har skapt politisk engasjement, og næringsminister Cecilie Myrseth har kalt selskapet inn til møte. Nærings- og fiskeridepartementet forventer endringer i lederlønnsordningen fra 2025.
3 måneder siden
Lederlønningene i store norske selskaper har økt så mye at selv Rødt ble overrasket. Partiet beregner at toppledere i snitt tjener en vanlig årslønn på 15 arbeidsdager, noe som er betydelig mindre enn tidligere år. Rødt mener de høye lønningene er et uttrykk for et forskjells-Norge, og at det ikke er noen sammenheng mellom høy lønn og god arbeidsinnsats. De krever at regjeringen griper inn, spesielt i statlige selskaper, for å begrense lederlønninger og bonuser som de mener er ute av proporsjoner. Rødt mener pengene heller burde gått til de ansatte eller som utbytte.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.