En ny rapport dokumenterer miljøpåvirkningen fra norsk digital infrastruktur. Belastningen tilsvarer utslippene fra innenriks flytrafikk og forventes å øke.
En ny rapport til regjeringen viser at norsk digital infrastruktur, inkludert mobiler, datamaskiner, nettverk og datasentre, har en miljøpåvirkning tilsvarende 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Dette er like mye som de direkte utslippene fra innenriks luftfart.
Digitaliseringsminister Karianne Tung understreker at digital infrastruktur er avgjørende, men at det er viktig å redusere utslippene. Produksjonen av digitale enheter står for 76 prosent av utslippene, og rapporten foreslår å forlenge levetiden på disse.
Datasentre, som bruker store mengder strøm, forventes å bidra stadig mer til utslippene. Nkom-direktør John-Eivind Velure sier rapporten anslår at utslippene fra digital infrastruktur vil øke betydelig frem mot 2030 og 2050, men påpeker at digitalisering også kan ha positive miljøeffekter i andre bransjer.
Karianne Tung
John-Eivind Velure
Regjeringen
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Asplan Viak
Forbrukerrådet
Oslo Economics
Norge
Oslo
Økern
Hovinbyen
Trondheim
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
Norges digitale samfunn har et klimafotavtrykk som nærmer seg innenlands flytrafikk. En ny analyse viser at utslippene kan bli nesten tre ganger større innen 2050.
1 måned siden
En ny rapport fra Nkom avdekker sårbarheter i den digitale infrastrukturen i Buskerud og Innlandet, spesielt knyttet til fiberkabler som er utsatt for ekstremvær og sabotasje. Under ekstremværet «Hans» ble Ål hardt rammet, og manglende dekning hindret varsling av innbyggere. Digitaliseringsministeren understreker viktigheten av robust infrastruktur i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Nkom påpeker at selskapene selv må iverksette tiltak, og at en bransjestandard for fiberkabler vil bli etablert. Rapporten foreslår 18 tiltak for å redusere sårbarheten, men disse holdes hemmelig av sikkerhetsmessige årsaker.
20 dager siden
En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at strømforbruket i datasentre vil dobles innen 2030, drevet av økningen i kunstig intelligens (AI). Dette tilsvarer syv ganger Norges samlede strømforbruk. IEA-sjef Fatih Birol påpeker at datasentrenes forbruk vil tilsvare Japans totale forbruk. Investeringene i datasentre har økt kraftig, og i Norge bygges det flere nye anlegg, noe som har skapt debatt om strømforbruk. IEA anbefaler land å investere i strømnett og kraftproduksjon for å møte den økende etterspørselen fra datasenterindustrien.
1 måned siden
Norge er på verdenstoppen når det gjelder elektronisk avfall per innbygger. Den økende mengden e-avfall globalt truer med å overstige kapasiteten for håndtering innen 2030. Produksjonen av elektronikk legger beslag på knappe ressurser, og klimaforskere anbefaler å forlenge levetiden på elektroniske produkter, spesielt smarttelefoner, for å redusere karbonutslipp. De understreker behovet for å endre synet på reparasjon som et lønnsomt alternativ til resirkulering, og oppfordrer myndighetene til å legge til rette for dette, blant annet ved å fjerne moms på reparasjoner.
3 måneder siden
En ny rapport fra Miljødirektoratet viser at Norge ikke vil nå sine klimamål for 2030, selv om alle planlagte tiltak gjennomføres. Utslippene vil overstige målet med omtrent åtte millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Direktoratet påpeker at effekten av klimatiltak tar lengre tid enn tidligere antatt, og at noen utslippseffekter er talt dobbelt. Mulige løsninger for å tette gapet inkluderer økt bruk av biodrivstoff eller kjøp av klimakvoter, men disse er usikre og kostbare. Klima- og miljøministeren understreker at regjeringen jobber med å forsterke klimapolitikken for å nå målene, og at Norge skal oppfylle målet om minst 55 prosent kutt i 2030.
3 måneder siden
Miljødirektoratet har slått alarm om at 2024 var det varmeste året som er registrert, og understreker behovet for raskere omstilling til et lavutslippssamfunn. Direktoratet har presentert nye tiltak for klima- og miljøministeren, med fokus på karbonfangst og -lagring i industrien, samt reduksjon av matsvinn. Rapporten ser også på ulike virkemidler som avgifter, krav og subsidier for å implementere tiltakene. Klima- og miljøministeren bekrefter at Norge skal nå sine klimamål og ser på rapporten som et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med å kutte utslipp og skape nye muligheter for næringslivet. Dette er den tredje årlige oppdateringen fra Miljødirektoratet.
3 måneder siden
Miljødirektoratet har publisert en rapport som understreker behovet for raskere klimaomstilling. Rapporten fremhever at endret kosthold er et av de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp. Det anbefales å øke inntaket av fisk og plantebasert mat, og redusere kjøttforbruket, spesielt rødt kjøtt. Endringene kan føre til en reduksjon på over 2 millioner tonn CO2 innen 2035. Rapporten peker også på utfordringer knyttet til endring i befolkningens adferd og sysselsetting i landbruket. Miljødirektoratet anbefaler at Norge setter et ambisiøst mål om å redusere utslippene med 80 prosent innen 2035.
3 måneder siden
Miljødirektoratet slår alarm om klimaendringene og krever en styrket klimapolitikk. De påpeker at 2024 var det varmeste året noensinne, og at det er viktig å øke tempoet i klimaomstillingen. Direktoratet har lagt frem en rapport med nye tiltak for klima- og miljøministeren, som inkluderer karbonfangst og -lagring i industrien, samt tiltak for å redusere matsvinn. De ser også på ulike virkemidler som avgifter, krav, subsidier og EU-reguleringer for å få på plass tiltakene. Klima- og miljøministeren mener rapporten gir et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med å kutte utslipp og skape nye muligheter for næringslivet. Dette er den tredje årlige rapporten fra Miljødirektoratet, som i år ser på sammenhengen mellom norske klimatiltak og klimasamarbeidet med EU.
2 måneder siden
En rapport fra miljøstiftelsen Zero analyserer regjeringens forslag om «Norgespris» for strøm. Konklusjonen er at ordningen vil føre til høyere strømpriser for industri, næringsliv og offentlig sektor, da de ikke får tilgang til Norgespris. Det hevdes også at Norgespris kan redusere Norges kraftoverskudd og svekke insentivene til strømsparing. MDG kritiserer ordningen og mener den vil gi kommunene en stor ekstraregning. Energiministeren forsvarer forslaget med at det skal gi folk trygghet og forutsigbarhet i møte med ustabile strømpriser.
3 måneder siden
Miljødirektoratet presenterer en ny rapport som viser at Norges klimamål kan bli vanskelig og dyrt å nå. Direktoratet advarer om at klimakvoter kan bli kostbare og vanskelige å få tak i etter 2030. De mener dagens politikk gjør Norge for avhengig av kvotekjøp og biodrivstoff, som er dyre løsninger. Rapporten viser også at Norge tidligst kan nå målet om 55 prosent innenlandske klimakutt i 2033, ikke i 2030 som planlagt. Miljødirektoratet anbefaler å styrke nasjonal klimapolitikk for å redusere avhengigheten av kvoter. Klimaministeren erkjenner utfordringene, men mener omstillingen går i riktig retning, selv om det går sakte.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende konkurransen om strøm i Norge, der datasentre nå dominerer strømkøen. Datasentrenes kraftbehov har økt kraftig de siste årene, drevet av datalagring og digitalisering, noe som skaper utfordringer for andre næringer og forsyningssikkerheten. Statnett understreker at de behandler alle likt, men kapasiteten er begrenset. Datasenterbransjen møter kritikk og arbeider for å bedre sitt omdømme. Samtidig advarer analytikere om at manglende kraftproduksjon kan føre til kraftmangel i Norge, fordi etterspørselen vokser raskere enn tilbudet.
2 måneder siden
En rapport advarer om at regjeringens foreslåtte Norgespris, en fastprisavtale på strøm for privatpersoner, kan føre til økt strømforbruk og ubalanse i kraftmarkedet. Selv om Norgespris gir billigere strøm for husholdninger, vil det totale forbruket øke betraktelig, noe som kan føre til høyere strømpriser for industrien og offentlig sektor, som ikke omfattes av ordningen. Rapporten peker også på at økt forbruk vil belaste strømnettet og true kraftbalansen, samt føre til at statens utgifter vil øke betraktelig. I tillegg forventes det at færre vil installere varmepumper på grunn av den lave strømprisen.
20 dager siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at strømforbruket fra datasentre vil dobles innen 2030, hovedsakelig på grunn av økningen i generativ kunstig intelligens (KI). I 2024 sto datasentre for 1,5 prosent av det globale strømforbruket, men har hatt en årlig økning på 12 prosent de siste fem årene. Denne utviklingen skaper betydelige utfordringer for energi- og klimapolitikken. Selv om fornybare energikilder og naturgass forventes å øke sine andeler i energimiksen, vil den store veksten i datasentre føre til økte klimagassutslipp. IEA anslår at datasentrenes strømforbruk kan komme til å utgjøre 3 prosent av verdens totale strømforbruk innen 2030.
1 dag siden
Statnett melder at kraftlinjene i Innlandet er gamle og krever snarlig oppgradering. Økende strømforbruk og planlagt ny produksjon skaper et akutt behov for mer kapasitet i nettet.
2 måneder siden
En ny rapport fra Kartverket slår alarm om at norske kart er utdaterte, noe som truer samfunnsutviklingen, beredskapen og næringsutviklingen. Kommunal- og distriktsministeren lover å vurdere anbefalingene i rapporten. Kartverkssjefen påpeker at Norge mister et historisk forsprang innen kartdata. Representanter fra Norsk Luftambulanse og NVE understreker viktigheten av gode kart for sikkerhet og varsling av naturkatastrofer. Rapporten kommer i kjølvannet av økt fokus på klimatilpasning og totalberedskap, der oppdaterte kartdata er avgjørende for å møte utfordringene.