Inntektene fra lakseskatten i 2023 ble betydelig lavere enn forventet, med kun 868 millioner kroner inn til staten. Dette til tross for at regjeringen tidligere hadde anslått inntekter på flere milliarder. Eksperter mener at skatten er dårlig utformet, og at oppdrettsselskapene har tilpasset seg ved å omorganisere virksomheten for å redusere skattebelastningen.
Selskapene har skilt ut selve lakseproduksjonen i egne selskaper, og leier tjenester fra andre selskaper i samme konsern. Dette fører til at en stor del av overskuddet flyttes ut av lakseselskapet, og dermed reduseres skattegrunnlaget.
Kritikere mener at dette fører til at selskapene bruker ressurser på skatteplanlegging i stedet for lakseproduksjon. Finansdepartementet har ikke kommentert kritikken, men understreker at tallene er anslag.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Ifølge Finansdepartementet er skattenivået i Norge 17 milliarder kroner lavere enn i 2013, til tross for skatteøkninger under Støre-regjeringen. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen anklager høyresiden for å svartmale situasjonen og overdrive skatteøkningene. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) støtter dette og påpeker at inntektsskatten er redusert. Støre-regjeringen har økt formuesskatten og grunnrenteskatten, men det totale skattenivået er lavere enn under Stoltenberg-regjeringen. Høyres Tina Bru hevder derimot at regjeringen har økt skattene med 120 milliarder kroner og kritiserer uforutsigbare skatteendringer.
2 måneder siden
Et finanspolitisk utvalg råder regjeringen til å skrote flere klimasatsinger, inkludert batterisatsingen og CO2-kompensasjonsordningen, da de mener staten ikke er egnet til å plukke vinnere. Utvalget anbefaler også å sette havvindsatsingen på pause, da de anser den som ulønnsom. De mener regjeringen bør redusere skatt på lav arbeidsinntekt, beholde exit-skatten, og bruke deler av fondsuttaket til å holde skatter og avgifter nede. Utvalget kritiserer regjeringens aktive næringspolitikk og mener den kan fortrenge effektiv klimapolitikk, og at støtteordninger utformes i for tett dialog med støttemottakere.
1 måned siden
Laksebransjen er i konflikt med Normprisrådet for laks, fordi de mener skattegrunnlaget fastsettes på feil premisser. Oppdrettere argumenterer med at rådet overser lokale forhold og nødvendige investeringer, som biosikkerhet. De ønsker heller å skatte på faktisk salgspris. Høyre har foreslått å avvikle ordningen, men får trolig ikke flertall i Stortinget. Normprisrådet mener de forhindrer manipulering av priser gjennom internprising, og at Skatteetaten vanskelig kan kontrollere faktiske priser uten deres data.
2 måneder siden
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kritiserer det økende skjermingsfradraget, som gir skattefritt utbytte på investeringer i selskaper. Hun mener ordningen er urettferdig fordelaktig for de rikeste og undergraver skattesystemet. Finansdepartementet anslår at den effektive skattesatsen er lavere enn tidligere antatt når skjermingsfradraget tas med i beregningen. Høyre og Frp avviser kritikken og hevder at regjeringen har økt skattene for næringslivet, noe som har ført til utflytting av bedriftseiere og gründere. En NHH-forsker påpeker at skjermingsfradraget gir et mer reelt bilde av faktisk skatt på aksjeinvesteringer, men at formuesskatten kommer i tillegg.
2 måneder siden
Ellingsen Seafood i Lofoten kritiserer dagens lakseskatt, og mener prisrådet fører til at de må skatte av inntekter de ikke har. Selskapet argumenterer for at deres kostnader er høyere grunnet beliggenhet og driftsmessige forhold, noe prisrådet ikke tar hensyn til. Høyre er kritisk til prisrådet og vil legge det ned. Prisrådets leder forsvarer ordningen, og Finansdepartementet mener normpriser sikrer en mer rettferdig skatt.
1 måned siden
Statkrafts overskudd reduseres i 2024 på grunn av lavere strømpriser, med et resultat etter skatt på 7 milliarder kroner, ned fra 26,1 milliarder i 2023. Netto driftsinntekter falt også, fra 65,3 milliarder til 53,7 milliarder kroner. Selskapet foreslår et redusert utbytte til staten på 8,8 milliarder kroner. Statkraft, som står for nesten en tredjedel av Norges kraftproduksjon, prioriterer nå investeringer i norsk vannkraft og globale markedsaktiviteter, og trekker seg ut av kraftprosjekter i flere land. Birgitte Ringstad Vartdal tok over som konsernsjef i april 2024.
3 måneder siden
Høyre vurderer å øke selskapsskatten med et par prosentpoeng som en del av en skatteomlegging, der formuesskatten på arbeidende kapital skal fjernes. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kritiserer dette, og mener det vil føre til mindre overskudd for alle bedrifter, redusert investeringslyst og færre arbeidsplasser. Han argumenterer for at formuesskatten er mer treffsikker. Høyre mener på sin side at skatt på avkastning er riktig, og ser økningen i sammenheng med en reduksjon i formuesskatten. Vedum uttrykker bekymring for at mange bedrifter ikke er klar over Høyres vurdering, da debatten har vært dominert av formuesskatten.
1 måned siden
Statkraft opplevde et resultatfall i 2024 på grunn av lavere strømpriser sammenlignet med de foregående årene. Netto driftsinntekter falt til 53,7 milliarder kroner, og resultat etter skatt endte på 7 milliarder kroner, ned fra 26,1 milliarder i 2023. Selskapet foreslår et utbytte til staten på 8,8 milliarder kroner. Birgitte Ringstad Vartdal overtok som konsernsjef i april. Statkraft spisser strategien ved å prioritere vannkraft og markedsaktiviteter, samtidig som de trekker seg ut av kraftprosjekter i flere land for å fokusere på kjernevirksomheten.
1 måned siden
Rødt er sterkt kritisk til at regjeringen lar staten dekke permitteringskostnader i oppdrettsnæringen, og anklager Ap for å svikte arbeidsfolk. Geir Jørgensen fra Rødt hevder regjeringen prioriterer laksemilliardærer fremfor vanlige arbeidstakere, mens fagforeningen NNN uttrykker skuffelse over Aps passivitet. Kritikken går ut på at ordningen, som opprinnelig var ment for tradisjonell fiskeindustri, gir oppdrettsselskaper en urettferdig fordel. Statssekretær Per Olav Hopsø (Ap) opplyser at de arbeider med å vurdere endringer, men kan ikke love en løsning før valget.
2 måneder siden
I 2024 hadde den norske staten inntekter på 52,5 milliarder kroner fra kraftsektoren, en nedgang fra 91,8 milliarder i 2023. Inntektene kommer hovedsakelig fra grunnrenteskatt, selskapsskatt og utbytte fra Statkraft. Kommunene mottar også inntekter fra eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter knyttet til kraftproduksjon. Strømprisene i Sør-Norge falt i 2024, men ligger fortsatt over nivåene før energikrisen. Staten støtter husholdninger gjennom en strømstøtteordning, men det offentlige har hatt betydelige ekstra strømutgifter.
17 dager siden
En ny skatteregelendring, som tilsynelatende forenkler skatteinnbetaling for bedrifter, vil gi staten økte renteinntekter på rundt 15 milliarder kroner årlig. Bedrifter må betale inn skatt samtidig som lønnsutbetaling, en måned tidligere enn før. Regnskap Norge foreslår at staten bruker disse inntektene til skattelette. Endringen sparer bedrifter for byråkrati, men store virksomheter med gunstige skattetrekkskontoer vil tape penger. Regjeringen erkjenner at kommuner får tidligere likviditet, men innrømmer at store offentlige arbeidsgivere vil tape mer enn tidligere antatt.
2 måneder siden
Et rådgivende utvalg advarer mot å skrote Støre-regjeringens exitskatt, slik Høyre og Venstre har foreslått, da dette kan åpne for store skattehull og koste samfunnet dyrt. Utvalget kritiserer også regjeringens avgiftskutt, spesielt reduksjonen i moms på mat, vann og avløp, og mener slike kutt ikke er målrettet fordelingspolitikk da de favoriserer de med høy inntekt. Som et alternativ foreslår de heller å øke bunnfradraget på formuesskatten for å stimulere gründerskap. Utvalget påpeker at hyppige endringer i skattesystemet skaper usikkerhet og er ikke bærekraftig.
2 måneder siden
Finanspolitikkutvalget anbefaler regjeringen å skrote batterisatsingen og sette havvindsatsningen på pause, da de mener dette ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utvalget kritiserer regjeringens næringspolitikk for å gi særskilte fordeler til enkeltaktører og vri skatter. De påpeker at staten har begrenset kompetanse til å vurdere hvilke næringer som vil bli lønnsomme. Kritikken kommer etter at batteriselskapet Morrow sa opp ansatte etter å ha mottatt et statlig lån på 1,5 milliarder kroner, samtidig som selskapets underleverandører etterforskes for bruk av utenlandsk arbeidskraft. Utvalget mener havvind ikke er et effektivt klimatiltak i Norge.
4 måneder siden
Skattedebatten i Norge har intensivert seg, med økt misnøye fra næringslivet over formuesskatten og andre nye skatter. Høyresiden har tatt en offensiv rolle, med koordinerte utspill og støtte fra ulike organisasjoner. Regjeringen, derimot, virker usikker på hvordan de skal håndtere kritikken, og deres nye strategi med å fremheve «jobbskapere» har ikke dempet misnøyen. Debatten forventes å spisse seg til, med fokus på fordelingspolitikk og hvem som vil dra nytte av eventuelle skattelettelser. Velgere vil også spørre hva slags skattelette de skal få sammenlignet med bedriftseierne.
20 dager siden
Regjeringens havbruksmelding møter kritikk fra flere hold, inkludert havbruksnæringen, miljøvernorganisasjoner og opposisjonen. Meldingen foreslår å erstatte det eksisterende trafikklyssystemet med et nytt kvotesystem for lakselus og en avgift for død fisk. Sjømat Norge uttrykker bekymring for at dette vil ramme investeringer og utviklingsmuligheter, mens Sjømatbedriftene savner konkrete tiltak for å redusere utslipp. Naturvernorganisasjoner mener tiltakene er utilstrekkelige og krever en rask overgang til lukkede anlegg. Eide Fjordbruk er derimot positiv og mener meldingen premierer bærekraft og innovasjon.